Glem DAB og gi de gode radioene evig liv!

Av Stein Arne Nistad
Arikkelen er publisert i Fidelity nr. 66 som kan bestilles her!

Jeg er en av de som er oppgitt over DAB. Hvordan er det mulig å innføre et radiosystem som suger og samtidig sende millioner brukbare radioer på dynga? Heldigvis er det håp. Med enkle grep kan du unngå DAB, få «superlyd» i gamle radioer og et trådløst konsept med på kjøpet.

Den hodeløse innføringen av DAB som fremtidens radio i Norge skjønner jeg ikke. DAB er jo allerede gammeldags, for neste generasjon radio er jo internettbasert! Beredskapsmessig synes jeg også det virker rart at Norge skroter FM til fordel for et sært radiosystem med ustabil og dårlig lyd som få land kommer til å innføre. Hvordan er det forresten mulig å sende massevis av flotte velbygde radioer på dynga og erstatte de fleste med billige kinaprodukter?

Live or let die?
Men må jeg faktisk kvitte meg med Tivoliradioene mine? Og hva med den fantastisk flotte og hypernostalgiske Radionett Solist II anno 1950 som jeg kjøpte på Finn for 200 kroner?
Heldigvis finnes det det flere løsninger hvis radioen har linje-, platespiller- eller aux-inngang. Den enkleste er å kjøpe et DAB-adapter til noen hundrelapper. Men for en DAB- hater er det uaktuelt. DAB gir ikke spesielt bra lydkvalitet og heller ikke tilgang til internettradio og streamingtjenester.
Men hva med å bruke min tredje hjernehalvdel – selveste smarttelefonen som lydkilde? NRK har både TV- og radioapper som fungerer glimrende. Tuneln Radio gir tilgang til det som finnes av internettradio og både Spotify, Tidal, YouTube og tusenvis av andre underholdingsapper bor på smarttelefonen.

Rekkeviddeangst
Jeg begynte med kabel. Men å lenke telefonen til Tivoliradioen på kjøkkenet via en halvannen meter ledning føles akkurat som det det er – å bli lenket fast på kjøkkenet.
Kanskje kunne et Bluetooth-lydadaptere være løsningen? I praksis sendes da lyden fra smarttelefonen trådløst til adapteret og derfra inn i radioen eller Hi-Fi-anlegget via kabel. Lyden blir grei nok selv om jeg har til gode å få hakeslepp av Bluetooth løsninger. Lenkefaktoren blir også ganske høy siden rekkevidden på Bluetooth er begrenset. Lyden dør så snart smarttelefonen er utenfor rekkevidde, når appen stenges eller når batteriet går ut. Løsningen introduserte altså en slags Hi-fiens svar på el-bileiernes rekkeviddeangst.

Smarttelefon og Chromecast
Hva med Chromecast. Langt inne i hodet surret det noe rundt om Chromecast Audio – noe Internett kunne bekrefte umiddelbart ved å opplyse at Chromecast is a line of digital media players developed by Google. Chromecast er små WiFi- baserte nettverksadaptere som styres via smarttelefoner og streamer video og/eller lyd til TV, surround- og musikkanlegg eller aktive høyttalere.
Når jeg skriver små så mener jeg små. En Chromecast er sirkelrund med en diameter omtrent som en fyrstikkeske og under 1 cm tykk. Chromecast Audio har en kombinert utgang for analog minijack og digital optisk miniTOSlink(!) mens videoutgavene har en fast HDMI kabel. Begge kobles til et lite strømadapter med USB ledning. Inni de små dingsene sitter det en liten datamaskin med minne, WiFi, USB, Ethernet og video og lydutganger. Egentlig ganske vilt og det er prisen også. De koster fra 350 for audio-utgaven opp til et HDMI-adapter med 4K støtte til knappe 800 kroner. Veien til Elkjøp var usedvanlig kort.

Chromecast for begynnere
Møtet med de nye dingsene var kort og godt overbevisende enkelt. Det kreves en smarttelefon, et trådløst nett og en egen GoogleHome app. Chromecast Audio koblet jeg til Tivoliradioen med den medfølgende knallgule minijack-kabelen. GoogleHome-appen opplyste så at den hadde funnet en ny Chromecast og ba meg velge nett, om å taste inn WiFi-passord og navn på enheten. Så var det tut og kjør. Jeg startet NRK-appen på smarttelefonen, valgte P1, trykket på Chromecast-ikonet (en firkant med tre buer nederste i venstre hjørne) og klikket på RadioKjøkken. Voila. Ren vellyd strømmet ut fra den gamle Tivolien – faktisk bedre enn fra den innebygde tuneren. Jeg skrudde av mobilen men ingenting skjedde. Det geniale med Chromecast er at smarttelefonen fungerer som fjernkontroll som brukes til å sette opp hva som skal spilles av. Når det er gjort streames innholdet direkte fra nettet til Chromecasten. Genialt og det funker.

Hekta på trådløs Chromecast-morro!
Jeg ble hekta på Chromecast. Husguden har fått en Chromecast koblet optisk via TOS-link inn i Parasound Halo P5 forforsterkeren og resultatet er forbløffende. Plutselig kan jeg streame NRK, Tidal osv. i HiFi-kvalitet fra smarttelefonen og utnytte d/a-konverteren i Parsounden. Faktisk spiller Chromecast oppsiktsvekkende bra også ved analog tilkobling. Den lille dingsen støtter faktisk 96Khz!
Et par tilårskomne TVer og et surroundanlegg har plutselig fått smart TV-funksjonalitet. Netflix, HBO, NRK, Youtube osv. har alle Chromecast-støtte og plutselig er smarttelefonen fjernkontrollen for TV-er i hele huset. Chromecast-video har godt bilde og støtte for surroundlyd! For første gang har jeg faktisk vurdert å kutte ut kabel-TV. Alt er jo tilgjengelig på nettet og Chromecast gjør det tilgjengelig overalt.
I praksis har jeg fått et trådløstfamilievennlig multimediaopplegg for en slikk og ingenting. Hele familien kan styre og spille av lyd og bilde der de vil! Chromecast Audioenhetene kan også legges inn i grupper, slik at musikkene kan streames til flere enheter samtidig. Det er utrolig fleksibelt.

Malurt i begeret
Ikke alle apper har ikke Chromecast-støtte. I praksis opplever jeg dette som et lite problem fordi appene jeg trenger har det og stadig flere får det. En kan heller ikke streame lyden alene til Chromecast Audio. I praksis betyr det at f.eks. YouTube ikke kan streames til Chromcast Audio. Enkelte ganger har jeg også opplevd at enhetene må restartes spesielt hvis nettet blir ustabilt eller tregt.

Liv i Radionett Solist II
Min gamle Radionett fra 1950 med rør som gløder og strømforbruk som en liten varmeovn har fått nytt liv. Den er på nett med en Chromcast rett inn i grammofoninngangene via en spesialkabel og bananplugger. Det er som å gi den dop. Få slike radioer har fått et nesten perfekt signal inn i gamle rør og ingeniørene på den salige radiofabrikken i Sandvika har all grunn til å være stolte! Lyden fra den gamle ærverdige radioen er forbløffende og nostalgien hundre prosent nærværende. Det er som å møte en venn med en særegen klang og sanselig lyd i perfekt nostalgisk utgave. Den gamle traveren har fått hedersplassen i stua og er i flittig bruk rett og slett fordi den er god å høre på. Radioen, snart sytti år gammel formidler musikk og følelser.

DAB kan du ha for meg. Men smarttelefon og Chromecast – go for it! Det er et billig, enkelt og fleksibelt trådløst system. Med optisk tilkobling til en bra DA-konverter snakker vi lyd av svært høy klasse! Med Chromecast har Google laget et utrolig bra produkt!

Ps: For å koble Chromecast til riktig gamle radioer kan det være behov for overganger, loddebolt og sære plugger som DIN, bananplugger etc. Det meste kan du få tak i hos Kjell & Company

Arikkelen er publisert i Fidelity nr. 66 som kan kjøpes og bestilles her!

Humanizing Technology

Together with Itera guru Rikard Strand, I was interviewed on technology trends and opportunities for Itera’s annual report. I think some perspectives and thoughts in this interview may be worth checking out. It`s a PDF, so click on the link.

HumanizingTechnology

My new book available worldwide!

The age of you

How to understand and benefit from Social media and the connected sosciety?
By Stein Arne Nistad

“The Age of You” is the story about a new society, TheAgeOfYouCoverwhere we break away from the established rules regarding communication, relationships and the way we do business.  It`s also a story about a major shift: we increasingly take control over our personal and commercial relationships. We alone decide who we want to listen to, and how we want to engage ourselves. «The age of You» explains the historical development; concepts and the foundation of networks, relations, social media and the new connected society. By referring to historical events, storytelling, models and case studies, the book is an engaging story about YOU and how to succeed in our connected society.

Available at Authorhouse,  amazon.comBarns&Noble etc.

Preview «The age of you»

Praise for the book:

  • Storytelling in a connected society unlocks the need for new models and approaches. Here, the author gives us a deeper understanding of the challenges ahead and what we need to do to effectively connect with and earn relevance within society. Brian Solis, Principal Analyst at Altimeter Group and the author of “What’s the Future of Business”
  • «The Age of You» is a fresh and intriguing look at the communication revolution. The author’s genuine interest in and understanding of science, including the physics of entropy and astronomy, are applied to a creative analysis of how communications is changing our world. The analysis of how transparent engagement with the market and external audiences also changes an organization internally was particularly valuable. – Gerald Baron, CEO at PIER Systems
  • Provocative, compelling, with brain stimulation blended with pragmatism. Fresh view of the new era we are living in with tips on making more out of it for individuals and organizations. John Nesheim, Cornell University – Entrepreneurship and best-selling author
  • There is a major need for this type of literature. Anne Grethe Solberg, Sociologist and Doctor PH. D. UIO

Available at Authorhouse,  amazon.comBarns&Noble etc.

The end of business as usual …

Brian Solis intervjuet av Stein Arne Nistad

Brian Solis er en av verdens ledende eksperter på sosiale medier og endringsprosesser. Han hevder at endringen vi i dag ser er fundamentale og gjennomgripende. Det handler om nye medarbeidere, adferdsmønster, organisasjons og forettingsmodeller. Hans budskap er såre enkelt. Adapt or die!

Queen Elisabeths Hotell i San Fransisco er som å gå inn i fortiden. Gamle draperier, tunge gardiner – fløyel og stilmøbler. Jeg sitter med PC-en på fanget – og reflekterer over mannen jeg traff til frokost. En fyr fra Orlando – som drev en fabrikk for produksjon av elektriske generatorer. “Sosiale medier – er irrelevant for vår bransje. Generatorer og Facebook – det hører bare ikke sammen”. Nesten som en PC foran peisen i en av stuene i Queen Elisabeths. Malplassert i et interiør som er hundre år gammelt og hvor tiden har stått stille. Faktisk hadde Brian Solis – mannen jeg skal møte passet bedre inn. Han samler på fyllepenner og hadde som hobby å utøve skrivekunsten edle art med håndskrift og blekkhus. Han ville passet inn på Queen Elisabeths. Men ikke nå lenger. Han har lagts skrivekunsten på hylla og i økende grad erstattet den med pekefingerbevegelser på iPhone og andre peker orienterte dingser.  Fremtiden er elektronisk og grenseløs flyt av informasjon – med hver og en av oss i sentrum – og ikke i fyllepenner.  Det avslører han i boken: “The End of business as usual”. Mannen fra Orlando har kanskje et og annet å lære?

The guru in the office

Brain Solis er internasjonal Guru og en av de sentrale i Altimeter Group. Til tross for sine drøye tjue ansatte er analyseselskapet et av de selskaper i verden som høster mest anerkjent for sin forskning på effekten av sosiale medier. Gründeren Carlén Lee og Brian Solis reiser verden rundt, publiserer bøker og driver konsulenttjenester. Jeg er spent når jeg ankommer et glassmonster og sikter meg på suite 606. Det er nesten som å ha fått audiens hos en eller annen prominent person. En høy dobbelt dør – men så bærer det inn i helt vanlige og gjenkjennbare kontorlokaler uten luksus eller ekstravaganse. Et møterom og et møtebord – og en hyggelig og svært i imøtekommende mann.  

Why should the man from Orlando bother?

Vi startere med mannen fra Orlando. Hvorfor skulle han bry seg? Brian Solis starter med hva en virksomhet handler om. Selvsagt er det virksomhets hensikt, men når det kommer til stykket handler det om menneske med ulike roller. Vi ønsker å arbeide så effektivt som mulig og å fylle vår rolle. Da handler om informasjon og beslutninger. I løpet av de siste tjue årene har Internett blitt en viktig kanal, sammen med telefon, faks og relasjoner. Vi har blitt mer mobile og vi bruker ulike kanaler for å samhandle. Sosiale medier kan selvsagt betraktes som en ny – eller en samling av nye kanaler. Og det er i og for seg riktig. Det virkelig nye er at disse kanylene gjør at det er lettere å få tak i informasjon. Terskelen har blitt lavere. Enda viktigere er at disse kanalene setter individet i sentrum. Det betyr at i sosiale medier flyter informasjonen til deg – og ikke bare informasjon men også nettverket. Vi lærer oss med andre ord at informasjon flyter til oss og at vi selv bestemmer. Det endrer fundamentalt hvordan vi både henter informasjon og bruker den. Også i selskaper hvor produktet er olje, generatorer, robotarmer – en veldig fysisk verden er det klart at dette endrer. Når folk endrer måtet de forholder seg til informasjon – så påvirker det også slike virksomheter. For informasjonen og kommunikasjon er like viktig for slike virksomheter – selv om sluttproduktet et er fysisk. Derfor blir diskusjonen om sosiale medier veldig lik den en hadde for tjue år siden når det gjaldt Internett. Hvorfor skal vi ha en webside – for vi har jo brosjyrer. Nå spør vi – hvorfor skal vi bruke tid på sosiale medier – vi har jo en Webside.

A new generation of employees

Solis tegner ut et komplekst bilde. Utfordringen for den fleste virksomhet er at de er i utakt med de nye arbeidstakerne.  Endringene i adferdsmønster skjer førts i de yngste lag av befolkningen – og referer til de han kaller “The Milleniums” – som er født etter 1980. De eldste er nå 32 og er på full fart ut i arbeidslivet. De fleste av de aktive i arbeidstakeren i dag er digitale – i den forstand at vi bruker datamaskiner og nettbaserte tjenester. “The milleniums”  går mye lenger. De er og lever nettbasert – og henter mesteparten av sine impulser og sitt beslutningsgrunnlag fra nettet, sosiale medier og sitt virtuelle nettverk. De agerer rette og slett annerledes – og forlater tradisjonelle kanaler.  I 2015 vil faktisk 50 % av aktiv arbeidsstokk tilhøre denne gruppen. Solis kaller dem “The Connected customer”. De er vant til å bruke sosiale medier – hvor impulser og informasjon derfra i stor gard preger deres måtte arbeide på og å ta beslutninger. Dette er et faktum som ikke kan velges bort, det er simpelthen en uunngåelig konsekvens av utviklingen. Samtidig så eksisterer jo de andre gruppene fortsatt – folk med tradisjonelt atferdsmønster. Derfor er det ikke slik at de tradisjonelle kanalene blir uinteressante eller uaktuelle. Men det en skal være klar over at denne utvikling vil fortsette – og ti femten år vil vi ikke engang tenke over at den har skjedd. Men å hevde at den ikke påvirkere eller har konsekvenser i dag er å lure seg selv sier Solis.

Your sons and your daughter are beyond your command

Problemet for mage ledere I tradisjonelle bransjer er at de hverken har evne eller vilje til å forstå hva som faktisk er i ferd med å skje. Mange er ikke stil sted i sosiale medier og arbeider ganske tradisjonelt innenfor ganske tradisjonell organiserte virksomheter basert på tradisjonelle forettingsmodeller. For folk som kanskje ikke engang leser sin egen E-post er det klart at sosiale medier kan virke både fremmed og truende. Men på et eller annet tidspunkt vil de møte et sannhetens øyeblikk – hor de innser at det som skjer både påvirker og endrer virksomheten. Både fordi arbeidstagerne endrer seg, samfunnet, rammebetingelser og forettingsmodeller.  Forhåpentligvis kommer ikke dette øyeblikket for sent …

The very uncommon – common sense

Hvis Solis har rett, at informasjon flyter til oss – i stedet for at vi henter den. At sosiale nettverk blir primærkilden for informasjon – hva da? Hvordan er det da mulig å lykkes? Og hva skjer når medarbeideren begynner å dele forretningshemmeligheter i sosiale medier – den ultimate transparens. En vanlig feil er å sette likhetstegn mellom transparens og en slags total åpenhetskultur – hvor retningslinjen er bruk sunn fornuft. Problemet med sunn fornuft er at den er ufornuftig. Også i sosiale medier må medarbeidere forstå at det handler om selskapets verdier, policies og rettingslinjer. Men uansett flyttes grenen. Det blir mer åpent – og det kan utnyttes strategisk til å skape et fortrinn. Det handler alle fall om åpenhet og “Thoughts leadership” sier Solis. Tradisjonelt vil jo svært mange virksomheter se på sin egen kunnskap som konkurransefremmende.

Thought leadership

 Men kanskje er det i ferd med å endre seg. Solis trekker frem noen eksempler, hvor nettopp det å profilere sin egen kompetanse er drivende rent forretningsmessig. Han viser til et selskap innen halvlederbusiness som har svært høy kompetanse med doktorer og høyt anerkjente personer i hele organisasjonen. De har alltid hatt «Tought leadership» gjennom tilstedeværelse på konferanser, nettsider os. Og det gjør de fortsatt. Men i tillegg g la de en offensiv strategi for å ta posisjon også i de nye kanalene. De gjorde en analyse av hva folk søkte på innen deres fagfelt. De fant at nøkkelord ikke var viktige – men faktisk hele setninger og fullstendige spørsmål. Basert på dettet startete de en blogg hvor de rett og slett ga kvalifiserte svar på ofte stilte faglige spørsmål. Denne strategien gjorde at de ble kjent i markedet som en kompetanse senter innen sitt fagfelt – som tiltrakk seg oppmerksomhet både fra mulige kunder, mulige ansatte og i og for seg også konkurrenter. Et annet eksempel han nevner er åpne innovasjonsprosesser – hvor ledende selskaper her gått ut og bedt om innspill for å løse helt konkrete problemer. Det er klart at denne typen adferd å endre tradisjonelle tankegang om synlighet.  For kompetansedrevne virksomheter burde det være innlysende at å synliggjøre kompetansen sin, la medarbeideren delta i sosiale nettverk – er en langt bedre strategi en å være usynlig eller lukket.

Solis snakker om en slags “Strategisk” transparency.

Intet selskap er for stort til å gå konkurs!

Hvis vi ser på fortune 500 selskapene i dag, er det nesten ingen som fantes da børsen ble etablert. Selskapene er transformert og endret – kjøpt opp og gått konkurs. Poenget sier Solis, at de fleste av oss er flinke til å holde på med det vi gjør innenfor de forretningsmodellene vi kjenner. Vi vet akkurat hva som funker, hvordan markedet reagere og hvordan vi skal agere for å skape resultater og vekst. Og for de fleste vil det kunne gå bra i flere år fremover. Men snart er 50 % av arbeidstokken er “Connected customers” som er vant til å operere helt annerledes. Det vil i sin tur skape helt nye forettingemodeller som vi ikke engang ante konturene av. Han trekker frem et konsept fra forbrukebransjen “Tom`s Shoes”. Den brilliante forretningsmodellen går ut at for hvert par sko du kjøper – kjøper du også et par sko som gis bort til noen som trenger det et annet sted i verden. Med andre ord kombineres samfunnsansvar med produkter som åpenbart utfordrer tradisjonelle forettingsmodeller. Den samme modellen er adoptert av andre virksomheter og det finnes en optikerkjede som opererer på samme måte.

Endring av rammebetingelser!

For olje og energibransjen handler det om langt dypere og større endringer hevder Solis. Her handler det om endring av samfunnsmessige og politiske samfunnsmessige endringer som kan endre hele systemer. Vi har allerede sett eksempler på dette – og Obama traff ene nerve. Den arabiske våren. Dette er bare begynnelsen tror Solis fordi vedrene blir mer gjennomsiktig og hvor individene i langt større grad vil kunne påvirke og true eksisterende sannheter, myter og systemer. Og slike endringer går kanskje langsomt – men er betydelig over tid. Derfor handler det om å være med på utviklingen og kontinuerlig tilpasse og utvikle organisasjons- og forettingsmodeller. “Adapt or die” sier Solis.

Penner fra fortiden

I Clint Eastwood byen Camel finnens det en slags overlevning, “Spencers stationary” – en gammeldags butikk med å penne, papir og alt som hører skrivekunsten til. Der kjøpte jeg en bok til Brian Solis. En riktig gammeldags bok kraftig håndlaget papir, med revne kanter og blad. En bok med sjel. Den ga jeg til Brian Solis i det vi avsluttete intervjuet og han var på vei til middag med sin kone. Du må skrives sier jeg. Du kan ikke la disse pennene bare ligge! Vet du sier Solis. Etter at jeg skrev boken har jeg prøvd å ta opp igjen skrivingen. Problemet er bare at spissen på slike penner tilpasser seg håndlaget til den som skriver. Derfor gikk det ikke så bra. Jeg hadde endret meg for mye. Spissen var tilpasset “a former me” en som ikke finnes lenger. Skulle de virket i dag måtte tilpasningen skjedd gradvis over tid – og fulgt måten jeg utviklet meg på. Akkurat som en virksomhet som skal operere i et marked. Det nytter simpelthen ikke å sitte på gjerdet å vente – og la endringsprosessene skje uten å være med. Plutselig kan forettingsmodellen være akterutseilt – det er som om spissen på pennen ikke lenger virker. That’s the end of business as usual!  Adapt or die!

Intervjuet ble gjort for PGS Reflections magasin. Hele magasinet og den engelske utgaven av intervjuet kan du lese her!

Har du lest boken min om sosiale medier og relasjonssamfunnet «Katt i treet hvor skal jeg gå?»?

Usynlige fiender og Hi-Fi demoner!

Av Stein Arne Nistad i Audio høsten 1997!

Forurenset strøm og innstråling av støy er et konstant problem for stereoanlegget og kan føre til dårlig lyd. I denne artikkelen vil fenomener som kan påvirke lyden negativt belyses, og konkrete forslag til tiltak som kan fjerne uvesenet gjennomgås. Selv om artikkelen er både lang og til tider komplisert, bør du ta deg tiden og forsøke å forstå. Enkle tiltak kan gi deg store lydforberedninger, uten at lommeboka nødvendigvis tømmes for godt. I utgangspunktet kommer du langt med sunn fornuft og et voltmeter som kan måle vekselstrøm.

Jeg var en av dem som hoderystende hørt om disse gale menneskene som snudde stikkontakter for å få bedre lyd i stua. Ikke nok med det. Noen drev det lenger og satte himmel og jord i bevegelse: De installerte egne elektriske kurser til husguden stereoanlegget og brukte isolasjonstrafoer, nettstøyfilter og magiske ferrittringer. Historier gikk om de virkelig helskrudde som fortsatte galskapen til det paranoide. Deres løsninger var batteridrift og sogar egne kraftverk i form av bensin- eller elektrisk drevne generatorer. Etter en tid som audiofil ble jeg nokså frustrert: Jeg registrerte lydforskjeller som varierte fra dag til dag, ja sogar fra time til time. Dessuten kunne jeg høre at lyden forandret seg når jeg snudde stikkontakten, og at været hadde betydning for lyden. Sant og si ble jeg av mine nærmeste beskyldt for å være gal. Til tider tvilte jeg selv på min egen hørsel, og kanskje var det jeg som var besatt av Hi-Fi demoner – ikke selve stereoen. Etter en periode med litt forvirret prøving og feiling bestemte jeg meg for å komme til bunns i saken og avsløre Hi-Fi demonenes tilholdssted en gang for alle. Det var betryggende å oppdage at jeg slett ikke var gal, og at fenomenene som påvirker lyden ikke er hverken magiske eller uforklarlige. Det dreier seg rett og slett om fysikk, intet mer og intet mindre.

Et sted å begynne

Steinaldermannen som knapt registrerte et lysglimt i det lynet slo ham ned, skjønte neppe hva strøm var, før det svartnet helt for stakkaren. Vi vet bedre og forstår og gjør oss nytte av fenomenet. Strøm til de tusen norske hjem, leveres over et trefaset nett, med såkalt flytende jord. En perfekt leveranse består av vekselstrøm som svinger i en fullkommen sinusformet kurve, med en absolutt konstant spenning på 230 volt mellom hver av de tre fasene. Dessuten skal det være identisk spenning mellom hver av fasene og jord. Om vi hadde «spillt» av en slik perfekt strøm som lyd ville vi hørt en konstant brummende lyd på 50 Hz, uten forstyrrelser av noe slag.

Flytende jord

Løsningen med såkalt flytende jord, er det bare Norge og andre velutviklede land som f.eks Albania som er så heldige (?) å ha. For å forklare hva begrepet innebærer, kan vi tenke oss en trekant, med hjørnene A, B og C (se fig. 1). I midten av trekanten ligger punktet J, som utgjør jordnivået. La oss nå si at hvert av hjørnene i trekanten utgjør en fase i strømnettet. En fase er egentlig det samme som lederne i en stikkontakt. I vanlig husholdning benyttes kun to faser av gangen, men det ligger nesten alltid tre faser inn i huset. I et system med flytende jord, tas spenningen på nettet vanligvis ut mellom to av fasene. F.eks. mellom A og B, A og C eller B og C. Avstanden A-B i trekanten representerer spenningen mellom fasene A og B dvs. 230 Volt. På samme måten utgjør avstanden A-J spenningen mellom fase A og jord og tilsvarende utgjør avstanden B-J spenningsnivået mellom fase B og jord. En får med andre ord tre spenningsnivå i et jordet opplegg, når en tar ut spenning mellom fase A og B, nemlig A-B, A-J og B-J.

Fig 1. El-nett med flytende jord

 

I et ideelt opplegg skal spenningen mellom fasen A og B mot jord alltid være identisk og konstant. Dette vil bare være tilfellet dersom punktet J ligger midt i trekanten. Dersom vi nå tenker oss en faseforskyvning i forhold til jord, vil punktet J flytte seg i trekanten (se fig 2). Vi ser da lett at avstanden mellom fase A og J er mindre enn fase B og J. Dette betyr at det «flytende» jordnivået har flyttet seg slik at spenningen mellom fase A og Jord kanskje er 110 volt, mens spenningen mellom fase B og jord er 150 volt. En betydelig skjevhet har med andre ord oppstått. Merk imidlertid at avstanden mellom fasene A og B er opprettholdt, slik at spenningene mellom fase A og B fortsatt er 230 volt.

Fig 2. El-nett med «skeiv» flytende jord

Fast Jord

Det øvrige Europa har såkalt fast jordnivå. For å illustrere dette, kan vi tenke oss en trekant som er noe større. Her utgjør spenningen mellom fase A og B hele 380 volt. Imidlertid tar en ikke ut denne spenningen i vanlige husholdninger. I stedet tas spenningen alltid ut mellom fasene og N(øytral) som tilsvarer jord. På denne måten etableres jordnivået som et fast referansepunkt i forhold til de tre fasene A, B og C. I motsetning til det norske opplegget hvor det i et vanlig jordet stikk ligger spenninger i tre plan, ligger det i dette opplegget kun i et plan, nemlig mellom fasen og jord/nøytral.

 

Fig 3. El-nett med fast jord

 

Jord er magi

Jordnivået er elektrisitetens kuldefelle. På samme måte som kald luft synker ned og samler seg i det laveste punktet, vil strøm forøke å gå til jord. Dette er nyttig i Hi-Fi sammenheng fordi det gir oss mulighet til å avlede spenninger og støy som er på avveier. Som noen av oss husker fra fysikktimene på skolen, vil enhver spenning forøke å legge seg utenpå en metallboks (et såkalt Faradys bur). Kabinettet på en CD-spiller, en forsterker osv. vil virke som et slikt bur og spenninger vil legge seg utenpå kabinettet. Disse spenningene kan forstyrre apparatets funksjon slik at lyden kan forringes. For å avlede disse spenningene er det svært gunstig at apparatene jordes, slik at spenningen kanselleres ut.

Spenning på apparatenes kabinett.

I ethvert apparat med transformator vil det induseres en spenning på chassiset som følge av magnetfeltet transformatoren genererer. Spenningsnivået som genereres vil være helt avhengig av hvilke vei stikket står i støpselet. Som vi husker fra beskrivelsen av hva flytende jord innebærer, kan spenningen mellom fase A og jord, og fase B og jord variere, avhengig av hvor jordpunktet ligger inne i trekanten. Siden en transformator alltid vil være viklet innenfra og utover, kan vi tenke oss at fase A kobles til innerst, og fase B ytterst på primærspolen i transformatoren. Uavhengig av om apparatet er jordet eller ei, vil kabinettet på apparatet utgjøre et jordpotensiale, som kan ligge mer eller mindre skjevt i forhold til fasene. Dersom fase B har et større potensiale mot jord enn fase A, vil spenningen som induseres på kabinettet på apparatet bli høyest når fase B er koblet til ytterst på primærspolen i transformatoren. Når vi så snur stikket vil fase A bli koblet til ytterst på spolen, og spenningen som induseres på kabinettet vil gå ned. Derfor vil dette spenningsnivået påvirkes direkte av hvilken vei stikket har. I et opplegg med fast jord, vil dette fenomenet bli ytterligere forsterket, siden spenningen mellom f.eks. fase A og jord (230 volt) er vesentlig høyere enn i et opplegg med flytende jord.

 

Kobling mellom apparatene.

La oss oppsummere litt. Vi har konstatert at det alltid vil bli liggende spenninger på kabinettet på et apparat. Disse spenningene kan avledes når apparatet jordes.

I et stereoanlegg oppstår det imidlertid problemer i det vi begynner å koble apparatene sammen med signalkabler. I ubalanserte apparater er det slik at jord og den ene signallederen ligger i samme leder, mens den andre lederen kun benyttes til signal. I et balansert opplegg benyttes to signalleder samt egen leder for jord. Konsekvensen er imidlertid den samme. Jordnivået på apparatene blir koblet sammen, noe som også betyr at kabinettene på apparatene er i kontakt med hverandre. Dette betyr at spenningsnivåene mellom apparatene blir kansellert ut gjennom signalkablene, noe som i praksis betyr at det begynner å gå ukontrollerte strømmer gjennom dem. Retning og nivå på slike strømmer i signalkablene kan det være svært vanskelig å finne ut av, ikke minst hvis apparatene som inngår i kjeden er jordet.

På fig 4. er et CD drivverk (1), en DA Konverter (2) og en forforsterker (3) samt et sluttrinn (4) koblet sammen. Apparatene er jordet i et felles punkt J. Som en ser oppstår det ved en slik sammenkobling en mengde såkalte jordlooper, dvs. et apparat er koblet til jord både direkte (via nettjord) og indirekte via andre apparater (Loop 1-2-J-1, Loop 2-3-j-1-2 osv.) . I slike jordingslooper kan en risikere at det begynner å løpe betydelige strømmer. Dette kan være fullstendig ødeleggende for lyden, og om strømmene blir store nok, kan faktisk brann oppstå.

Fig 4. Jordlooper i et Hi-Fi system

Ernstsens nivåprosedyre

Dynamic Precisions far, Leif Ernstsen har utviklet en oppkoplingsprosedyre, som kan redusere problemene med ukontrollerte strømmer i signalkablene. Hans ide er at dersom en ikke bekjemper problemet med jordingslooper fullstendig, så kan en i alle fall ganske enkelt redusere de ukontrollerte strømmene som går i signalkablene til et minimum. Hans prosedyre er som følger:

1) Kople alle komponentene i anlegget fra hverandre.

2) Kople effektforsterker/integrert forsterker til strømnettet, uten at apparatet er tilkoblet nettjord.

3) Mål vekselspenningen mellom kabinettet på forsterkeren og nettjord. Snu stikkontakten på forsterkeren, til du oppnår minst spenning mellom kabinettet og jord.

4) Kople forsterkeren til jord.

5) Mål spenningsnivået mellom kabinettet på forforsterker og effektforsterkeren. Snu stikkontakten på forforsterkeren til den posisjon som gir minst spenning mellom forforsterkeren og sluttrinnet.

6) Kople signalkablene mellom sluttrinn og forforsterker sammen.

7) Forsette så fra forforsterkeren og beveg deg utover i kjeden av komponeter. Mål spenningsnivået mellom forforsterkeren og komponentene på samme måte, og snu stikkontakten på komponentene i den posisjon som gir lavest spenningsnivå.

NB. signalkablene mellom de to komponentene som måles, må være frakoblet når spenningsnivået mellom dem måles. Når stikket er snudd i riktig retning, koples signalkablene til, og prosedyren gjennomføres for neste komponent i kjeden.

Resultatet av prosedyren er at spenningsnivået mellom apparatene i kjeden reduseres til et minimum, samtidig som strømmen i signalkablene vil flyte mot sluttrinnet. Sluttrinnet representerer det største potensialet mot jord i kjeden, siden det er utstyrt med den største transformatoren. Derved vil det indusere den høyeste kabinettspenningen i kjeden.

En endelig løsning

En måte å bryte jordingsloopene på, er selvsagt å kun jorde sluttrinnet. Problemet er imidlertid at ved å velge en slik løsning, så risikerer en at problemet med nettstøy (som vi kommer tilbake til) bli så stort at vinningen går opp i spinningen. En langt bedre måte å bryte slike jordlooper på er å benytte såkalte isolasjonstrafoer.

En type isolasjonstrafo er CTI transformatorer fra Advance. Denne trafoen transformerer spenningen på en slik måte at 230 Volt inn gir 230 Volt ut, noe som i utgangspunktet høres litt tåpelig ut. I tillegg isolerer den jordnivået på primærsiden (nettjord) fra jordnivået på sekundærsiden (apparat jord). Jordnivået på sekundærsiden legges i tillegg midt mellom fasene, slik at spenningen fase A -J blir identisk med spenningen fase B-J. Et apparat som er koblet til en slik CTI trafo vil derfor indusere samme spenning på kabinettet, uavhengig av hvilken vei stikket på apparatet er snudd. I fig 5, er det vist et anlegg som er koblet til nettet ved bruk av isolasjonstrafoer. Som en ser av tegningen, vil dette medføre at samtlige jordlooper er brutt. Spenninger mellom apparatene vil følge signalkablene og kanselleres ut mot jord i sluttrinnet. Kombinert med bruk av Erntsens prosedyre for minimering av strømmene, vil en slik bruk av isolasjonstrafoer kunne gi til dels dramatiske forbedringer av lyden i et anlegg.

Fig 5. Brutte jordlooper i et Hi-Fi system

Nettstøy

Nettstøy er en fellesbetegnelse på en lang rekke fenomener, som spenner fra spenningsvariasjoner til høyfrekvent innstrålet støy i kiloHz og megaHz området. Figur 6 illustrerer de forskjellige støytypene som kan forekomme på et nett.

Fig 6. El-nett med forstyrrelser

En ufarlig slapp en!

La oss begynne med spenningsvariasjoner. Det ideelle spenningsnivået i Norge skal ligge på 230 volt, med en akseptabel toleranse på +/- 10%. Imidlertid forekommer det til dels betydelige permanente variasjoner fra denne spenningen. Dette er et resultat av kvaliteten på ledningsnettet, belastning og hvor langt unna en er høyspent/lavspent transformatoren som omformer høyspent til 230 volt. I tillegg kan det forekomme spenningsfluktuasjoner over døgnet som følge av belastning. Slike spenningsvariasjoner introduserer vanligvis relativt små problemer i Hi-Fi sammenheng, med mindre avviket blir svært stort. Da er problemet med såkalte pulser og transienter langt verre.

En stygg kjapp en!

I Fig 7. vises et el-nett med pulser og transienter. Slike pulser kan faktisk gå opp i flere hundre og ofte mer enn 1000 volt. Pulsene «produseres» ofte lokalt når f.eks en motor starter, et lysrør tennes, termostater og releer slår inn osv. En skiller ofte mellom lavenergipulser som typisk har en amplitude mindre enn 1000 volt og med en varighet på 10nS – 10uS. Høyenergipulser har en amplitude på mer enn 1000 volt og en varighet på mer en 10uS. Dette tilsvarer en varighet på 1/1000 av en halvperiode (dvs. den tiden det tar fra spenningen går fra null til 230 volt og tilbake til null). Slike pulser kan opptre i alle plan, både mellom fase A og jord (asymmetrisk) , fase B og jord (asymmetrisk) og mellom fasene (symmetrisk) (se fig 1). Undersøkelser i USA har vist at 85.5% av alle nettforstyrrelser skrev seg fra pulser og transienter!

Det sier seg selv at slike pulser kan «ødelegge» lyden om de opptrer hyppig, noe som ikke minst er tilfelle i tett befolkede områder med mange «tekniske» støyproduserende installasjoner. Det er derfor en helt reell observasjon at lyden er bedre sent på kvelden og om natta når naboene har gått og lagt seg. Årsaken er rett og slett at både antall støypulser som blir produsert og nivået av HF-støy (se neste avsnitt) blir lavere. Strømmen blir med andre ord forurenset mindre!

For øvrig er det viktig å være klar over at høyenergipulser i verste fall kan ødelegge selve apparatet. Ikke minst gjelder dette DA-konvertere og drivverk som inneholder et betydelig antall integrerte kretser som er følsomme for overspenninger.

Fig 7. El-nett med pulser og transienter

En viktig observasjon i forhold til pulser, er at siden disse forekommer både symetrisk og asymmetrisk, må eventuelle støydempende midler ikke bare dempe støyen mellom fasene, men også mellom fasene og jord.

 

En stygg ultrakjapp en!

Høyfrekvent støy, er en samlebetegnelse som omfatter overlagret støy som spenner over et vidt frekvensområde. HF-støy kan oppstå på mange forskjellige måter. Synderne er ofte elektriske motorer med børster, radio og radarsendere, CD-drivverk, svitsjede kraftforsyninger, høyspentlinjer osv.

Fig 8. El-nett med HF-støy

Et hovedproblem med HF-støy er at selv om det ligger utenfor det hørbare området, så vil slik støy kunne trenge inn i apparatene i Hi-Fi kjeden og forurense deres arbeidsbetingelser dramatisk. Et sluttrinn med stor båndbredde (dvs. liten avskjæring på inngangen) vil nærmest kunne gå i metning som følge av forsterkning av HF-signaler utenfor det hørbare området.

HF-støy spenner som nevnt over et stort frekvensområde. Et problem er at alle kabler fungerer som en antenne i forhold til radiosignaler. El-nettet kan derfor betraktes som en gigantisk antenne som vil lede radiosignalene rett inn Hi-Fi anlegget ditt, med de støyproblemene dette vil kunne avstedkomme. Instråling av HF-støy vil for øvrig også være avhengig av været. Ved bestemte værtyper opplever jeg til stadighet at anlegget spiller hardt og skarpt, sansynligvis som følge av en økning av innstrålt HF-støy. At stereoen kan virke værsyk er derfor en høyst reell observasjon!

En annen type loop.

Et stort problem med HF-støy er at den like gjerne følger isolasjonene i en kabel, som selve lederene eller jordingen. Dette fører til at det på samme måte som det oppstår jordlooper kan oppstå HF-looper. Disse følger jordingen eller selve lederne. På samme måte som det var viktig å bryte jordlooper er det minst like viktig å bryte HF-looper. I det minste er det viktig å redusere lengden på dem.

Save me!

Heldigvis finnes det von i hangande snøre. Det finnes en lang rekke produkter på markedet som kan avhjelpe problemene med nettstøy. Enkelte av disse har god effekt, mens andre kan introdusere flere problemer enn de løser. I det følgende skal vi se på enkelte støydempende remedier, som i større eller mindre grad kan bekjempe demonene!

Nettfilterkabler

Nettfilterkabler er nettkabler som er viklet på en spesiell måte som i følge produsentene skal føre til reduksjon av HF-støy og pulser. Nettfilterkabelen erstatter enten apparatets nettkabel, eller den koples i serie med denne. Slike kabler leveres av blant annet Electrocompaniet, AudioQuest, ART m.fl. Jeg har testet Electrocompaniets kabler og har i og for seg ganske god erfaring med disse. Litt roligere lydbilde og litt bedre bass er effekten jeg har opplevd ved bruk av kablene. Imidlertid er effekten begrenset, og nettfilterkabler er intet fullgodt hjelpemiddel for demping av nettstøy.

Ferritter

Ferritter er små ringer av ferritt som festes på nett- og signalkabler. Ringene festes nær apparatet og optimal skjerming oppnås når ferritter festes på alle kabler som går inn og ut av apparatet. Ferritter kan brukes på de fleste typer kabler, med unntak av høyttalerkabler. Best resultat i signalveien oppnås ved bruk av ferritter på balanserte kabler, hvor de ikke burde introdusere problemer av noe slag. På ubalanserte kabler og spesielt coaxkabler kan problemer oppstå, siden skjermen på kabelen blir liggende nærmere ferrittringen enn lederen inne i kabelen. Derfor bør en bruke ørene, og sjekke at ferritter på slike kabler ikke lager mere støy enn de fjerner.

Ferritter demper HF-støy i området 0.5 MHz – 1 GHz. Faktisk er ferritter både den billigste og mest effektive måten å fjerne de øverste frekvensene HF-støy. Min erfaring med ferritter har også vært udelt positiv, selv om HF-støy tydeligvis ikke er et stort problem i mitt område. Ekstremistene benytter ikke ferritter bare på stereoanlegget. En kjøleskapmotor osv. vil som tidligere nevnt generere HF-støy. Ferritter på nettledningen inn i slike apparater vil kunne forhindre støyen fra å forplante seg til husguden.

Nettstøyfiltre

Nettstøyfiltre er elektroniske konstruksjoner som demper symmetrisk/asymmetrisk (mot jord) HF-støy og pulser. Et nettstøyfilter demper typisk HF-støy i området 50kHz – 50 MHz, og effekten er ofte god, spesielt hvis filteret er jordet. Filtrene finnes i mange varianter og i forskjellige prisleier. Støydemping innen data er nesten en egen industri, og det finnes en del produkter på markedet med dette som utgangspunkt. Jeg har testet Datapluggen og nettfiltre fra Dynamic Precision. Begge filtre hadde effekt og igjen er det snakk om mer bass, mer klang og et mye roligere/behageligere lydbilde. Filtrene fra DP ga utvilsomt best effekt, mens Datapluggen på sin side har meget god demping av høyenergi pulser. den er derfor også en forsikring mot at utstyret blir ødelagt.

Skilletrafoer og Isolasjonstrafoer

Nå er vi over på de virkelig effektive «støydreperne». Det er imidlertid viktig å skille klart mellom «skilletrafoer» og «isolasjonstrafoer» En skilletrafo er en «en-til-en» trafo med relativt dårlige dempningsegenskaper. En isolasjonstrafo er også en «en-til-en» trafo, men er, til forskjell fra skilletrafoene, bygget nettopp i den hensikt å dempe støy. Ved bruk av isolasjonstrafoer skapes et galvanisk skille mellom nettet på primærsiden, og lasten (f.eks. en CD spiller) på sekundærsiden. Isolasjonstrafoer har meget god demping av både asymmetriske og symmetriske pulser samt HF-støy. I tillegg fjerner den jordfeil (dvs. det ligger spenning i jordplanet). Enkelte nye typer isolasjonstrafoer f.eks. CIT fra Advance har galvanisk skille mot jord, slik at det dannes et nytt referansepunkt for jord på sekundærsiden av trafoen (der lasten henger). Eldre modeller har ikke et galvanisk skille mot jord, men er i stedet utstyrt med elektronikk som demper støy i jordplanet og som retter jordfeil. Det er viktig å merke seg at isolasjonstrafoer, gjerne i kombinasjon med ferritter og nettstøyfilter, er den eneste måten å effektivt bryte jord- og HF-looper.

Mine erfaringen med isolasjonstrafoer er udelt positive. Ved sammenligningstest av fire Cd-spillere var det for å si det mildt mye snål lyd å oppleve. Vi koblet så til en isolasjonstrafo, og plutselig falt liksom bitene på plass. Produkter som låt lydmessig skranglete, urytmisk og skarpt fremsto plutselig i helt ny drakt. Spesielt på CD-spillere og drivverk er bruk av isolasjonstrafo nesten et must, og de lydmessige forbedringene kan være dramatiske. Årsaken er å finne i at for det første er CD spilleren følsom for nettstøy. I tillegg genererer CD spilleren også nettstøy som forplanter seg inn i andre apparater. Ved å skape et galvanisk skille hindres nettstøy fra å trenge inn i spilleren samtidig som støyen spilleren selv produserer hindres fra å forplante seg til andre apparater gjennom nettledningene.

Generelt sett kan en si at på alle signalkilder er det en fordel å benytte isolasjonstrafo, gjerne en pr. komponent. På signalkilder er det en fordel å benytte så små trafoer som mulig. En 250 VA trafo (eller mindre) er vanligvis nok til å forsyne CD spillere og forforsterkere.

Jeg har testet Advance CIT transformatorer med galvanisk skille mot jord og en eldre modell fra Computer Products med godt resultat. En generell regel er imidlertid at ulike fabrikater av trafoer har ulike egenskaper og er derfor mer eller mindre egnet. Et godt råd er rett og slett å bruke ørene ved uttesting av forskjellige typer trafoer.

Spenningsregulatorer

En spenningsregulator er en slags isolasjonstrafo, som i tillegg har spenningsregulator på sekundærsiden. Hurtige spenningsfluktuasjoner vil derfor bli kansellert ut av en spenningsregulator. I følge Metric som leverer Advance produkter har en spenningsregulator dårligere demping av støy enn en ren isolasjonstrafo. I tillegg vil en spenningsregulator også kunne generere en form for støy, ved at sinuskurven blir litt flattrykt på toppen i forhold til sinuskurven på nettet.

Jeg har testet en 250VA spenningsregulator fra Advance. Den fungerte utrolig bra mot MicroMega CD3.1 drivverk. Mot DP-DAC8.0 ble resultatet ble heller dårlig. Jeg konkluderte med at DP-DAC8.0 faktisk fungerte bedre uten spenningsregulator enn med. Imidlertid brakte en CIT – isolasjonstrafo DP-DAC 8.0 enda et hakk høyere på kvalitetsskalen.

Sluttrinn og isolasjonstrafoer

Spenningsregulatorer og isolasjonstrafoer i kombinasjon med integrerte forsterkere eller rene sluttrinn er en komplisert affære. Problemet er at en forsterker trekker kraftige strømmer, som må leveres momentant. Enhver trafo vil representere en treghet, og en kan risikere at forsterkeren ikke får den strømmen den trenger raskt nok. Resultatet er reduksjon av forsterkerens dynamiske evner og en mindre presis gjengivelse, spesielt av transienter. På den annen side er det klart at nettstøy vil påvirke sluttrinnets ytelse negativt, og en må hele tiden avveie hvilke kompromisser en er villig til å inngå. Et godt nettstøyfilter vil i mange tilfeller være en fullgod løsning. Dersom dette ikke hjelper i tilstrekkelig grad, er det verdt et forsøk å seriekople flere nettfiltre før en forsøker med isolasjonstrafo. Det er viktig at trafoen er kraftig nok til å «fore» forsterkeren med nok strøm. En tommelfingerregel er at trafoen bør kunne lever minst dobbelt så mye strøm som forsterkeren maksimalt trekker. Dette er nødvendig for at transformatoren skal ha kapasitet til å levere strømmen raskt nok. Problemet som da oppstår er at trafoene blir både store, tunge og ikke minst støyende. Typisk vil en egnet trafo for DPA6.3 måtte levere ca 2.500 VA. En slik trafo veier fort 30 – 40 kg, samtidig som den er betydelig i størrelse.

Jeg har testet spenningsregulatorer og isolasjonstrafoer mot forskjellige forsterkere, og jeghar egentlig ikke trukket en entydig konklusjon. Min gamle Sansui 907 var helt avhengig av en isolasjonstrafo for å fungere godt. Uten trafoen ble lyden både skarp, kantete og uoppløst. Hos min audiofile nabo Haavard spiller Adyton Cordis 1.6 ganske blodfattig og dødt uten trafo, men en 2.0 KVA isolasjonstrafo fra Computer Products bringer Cordisen menge hakk fremover. Min DPA 6.3 har jeg testet både mot nevnte 2.0KVA og mot en 2.5KVA CIT fra Advance. Med trafo ble utvilsomt mellomtonen mer behagelig, diskanten mer oppløst og bassen gikk litt dypere. Imidlertid forsvant noe av attakket og hurtigheten i transientene. I tillegg introduserte trafoen en during i heimen, som hverken min frue eller mine audiofile ører var særlig tilfreds med. Derfor introduserer en trafo på sluttrinnet kanskje flere problemer enn den løser?

Følgende oppsummering kan dermed gjøres:

Tabell 1. Produkter som demper nettstøy (egenskaper mot ulike typer støy)

1) Nettfilter har god virkning i de lavere frekvensområder mens ferritter har best virkning i de høyere frekvensområder

Bruk av forskjellige kurser

Siden vi først er inne på kraftkrevende sluttrinn, er det viktig å være klar over at også sluttrinnet genererer støy. Ett sluttrinn vil «suge» inn my strøm, et «sug» som vil variere i takt med kraftbehovet som er nødvendig for å gjengi musikken. Dette kan føre til at det oppstår lokale spenningsvariasjoner, eller «pulser» om en vil, på den kursen effekttrinnet henger. Dersom signalkilder som Cd-spiller og forforsterker henger på samme kurs, kan effektforsterkerens «lokale» forurensning føre til en drastisk lydforverring. En måte å unngå dette problemet på, er å henge effektforsterkeren på en annen kurs enn de øvrige komponentene. Hensikten med dette er å la strømtilførselen til de øvrige komponentene møte strømtilførselen til effektforsterkeren i sikringsskapet. Der kanselleres pulsene effektforsterkeren genererer ut av kraftoverskuddet i stigeledningen inn i sikringsskapet. I et jordet opplegg fører imidlertid en slik løsning til at det oppstår jordingslooper mellom komponenten som strekker seg helt inn i sikringsskapet. Dette skjer fordi jordingsledningen følger kursene, og siden komponentene i kjeden henger på forskjellige kurser, vil felles koblingspunkt for jord også havne i sikringsskapet. Tilsvarende vil det også oppstå HF-looper som følger lederne for hver kurs helt inn i sikringsskapet, hvor de møtes. Problemet med dette er at jord- og HF-støy fra kjøleskap, lysrør osv. forplanter seg til Hi-Fi anlegget gjennom disse «lange» jord- og HF-loopene. Tilsvarende vil disse lange loopene utgjøre en «stor antenne» som derved kan øke nivået av innstrålt HF-støy betydelig. Ved bruk av forskjellige kurser er det derfor helt essensielt at isolasjonstrafoer med galvanisk skille mot jord benyttes for å bryte jord- og HF-loopene.

Egen jord

Det er mange fordeler ved å opprette et eget jordnivå for Hi-Fi anlegget. Den viktigste er at ved bruk av egen jord vil jordplanet i anlegget være helt upåvirket av jordplanet fra andre elektriske komponenter. Fenomener som jordfeil og støy på jordlederen elimineres fullstendig. Egen jord er ganske greit å installere dersom en bor lagelig til. Et jordspydd på 1 – 2 m. slås ned i bakken og kobles ved egen ledning til aktuelle stikkontakter som skal benyttes. Vær imidlertid oppmerksom på at det finnes egne regler for hvilke rom som skal jordes og krav til overgangen mellom disse. Der er for eksempel ulovlig å kun jorde enkelte apparater i et rom. Om en ønsker å legge egen jord for Hi-Fi anlegget er det derfor en god ide å kontakte elektriker for å få gjort jobben forskriftsmessig.

Som tidligere nevnt er det meget gode grunner for å benytte isolasjonstrafoer med galvanisk skille mot jord, på signalkilder og forforsterker. Tilsvarende er det gode grunner for ikke å benytte isolasjonstrafo på effektforsterker. Problemet som oppstår når det ikke benyttes isolasjonstrafo på sluttrinnet, er at fordelen med det galvaniske skillet mot jord på de andre apparatene kan gå tapt. Dette skjer fordi det mellom apparatene vil oppstå en felles forbindelse mot jord gjennom signallederne. En måte å unngå dette problemet på er å opprette en egen jord kun for sluttrinnet. Denne er da ikke koblet sammen med jord som benyttes på primærsiden av isolasjonstrafoene. I fig 9. er en slik oppkobling illustrert. Oppkoblingen benyttes i mitt anlegg, og jeg har kun positive erfaringer med en slik løsning.

Fig 9. Hi-Fi system med ISO trafoer og egen jord på sluttrinn

 

Kombinasjonsbruk og minimalistiske løsninger

Når en forsøker å bekjempe Hi-Fi demoner er det ofte en god ide å benytte flere støydempende midler samtidig. Til tross for at isolasjonstrafoer, nettfilter og ferritter i noen grad demper støy i overlappende frekvensområder, så viser det seg at en oppnår bedre resultater ved å benytte alle disse støydempende produktene samtidig.

I fig 9. er det kun tegnet inn isolasjonstrafoer, men både nettfilter og ferritter hører med. Spesielt på sluttrinnet er det en god ide å benytte et nettfilter, som både demper støyen som går inn i forsterkeren samtidig som støyen forsterkeren sender ut dempes av nettfilteret. Fig 9. viser isolasjonstrafo pr. komponent. Minimalistiske løsninger hvor f.eks. CD-drivverk, DA-konverter og forforsterker henges på samme isolasjonstrafo, gir erfaringsmessig relativt god effekt.

Induksjon

Et annet støyproblem er induksjon. Enhver kabel som fører strøm vil omgi seg med et magnetfelt. Dette magnetfeltet vil kunne indusere strøm i kabler som ligger nært, dersom magnetfeltet er tilstrekkelig stort og/eller kablene ligger tilstrekkelig nært. En høyttalerkabel eller nettkabel vil kunne indusere spenninger i en signalkabel. Slike spenninger kan være direkte ødeleggende for lyden. Faktisk vil en nettkabel som er «renset» for nettstøy kunne bli forurenset av en «urenset» kabel ved induksjon. Derfor er det viktig å skille «rensede» nettkabler, «urensede» nettkabler, høyttalerkabler, digitalkabler og signalkabler fra hverandre. Dersom kabler må krysse hverandre bør de krysses vinkelrett.

De som er gale

De som danser blir sett på som gale av de som ikke hører musikken. Når det gjelder  bekjempelsen av usynlige fiender og Hi-Fi demoner, kan en føle seg litt gal. Imidlertid håper jeg at noen av fenomenene gjennom denne artikkelen har blitt lettere å forstå, og at du ser hvilke tiltak som kan hjelpe deg for å oppnå et godt resultat med ditt anlegg. Vær tålmodig og begynn i det små. Start med å rydde opp i kabelhaugen. Gjennomfør Ernstsens nivåprosedyre, og jeg er sikker på at resultatet er hørbart, uten at det har kostet deg en krone. Neste steg er om mulig å opprette egen separat jord for Hi-Fianlegget. Sjekk så om ferritter har noen effekt hos deg. Om lommeboka tillater det kan nettstøyfilter sjekkes ut. Er du av den ambisiøse typen kan du forsette med isolasjonstrafoer, men du advares herved: Da går det lett en del kroner. For øvrig går det an å gå enda lenger. Aggregater, batteridrift og UPSer er muligheter vi ikke har sett på i denne artikkelen. Vi jobber med saken og forhåpentligvis vil vi by på noen erfaringer ved bruk av slike virkemidler om et nummer eller to.

PS: En stor takk til Leif Ernstsen, Dynamic Precision og Kleven hos Metric AS for uvurderlig faglig bistand og entusiastiske tilrop under arbeidet med denne artikkelen!

Les min kritikerroste roman «Seks dager i april»!

Kjøp «Seks dager i april» i innbundet utgave eller som e-bok.
Les mer om boken
Anmeldelser og oppslag i media
Les tekstutdrag fra boken

boklanserning_web

Sosiale medier og gamle spøkelser

Derfor virker ikke push-, DM- og CRM-tankegang i sosiale medier!

Det hender nesten alltid. Når et nytt fenomen dukker opp betraktes det – og blir forsøkt å beskrive ved – bruk av eksisterende og velprøvde teorier, metoder og modeller. Når det gjelder sosiale medier møter jeg slike gamle spøkelser nesten daglig. Sosiale medier er ikke noe nytt. Det er DM 2.0, hevder den ene. Vareprat har eksistert så lenge jeg kan huske. Dette er ikke noe annet enn elektronisk vareprat, hevder den andre. Hva er egentlig forskjellen mellom DM og sosiale medier? – for i begge kanaler handler det om å skape dialog – og det er velkjent metodisk materie, hevder den tredje. Vi har modeller og verktøy for slikt. Bare se her, sier den fjerde og presenterer en faseinndelt pushbasert DM-modell. CRM-systemet er jo nettopp et forvaltningssystem for relasjoner, og det er klart at sosiale medier passer fint inn i det, sier den femte. Og slik går no dagan?

Jeg mener at denne innfallsvinkelen lett kan føre galt avsted. Sosiale medier i alt sitt mangfold er, slik jeg ser det, noe helt nytt, med sin helt egen dynamikk og egne spilleregler. Den virkelig store nyheten er at virksomheten i stor utstrekning har mistet fullstendig kontrollen over relasjonen og i hvilke virtuelle rom den utspiller seg. Virksomheten er prisgitt i hvilken grad relasjonene for kunden eller interessentene oppleves som viktig nok til å vedlikeholdes. Dessuten virker det som om relasjonen kundene eller interessentene har til hverandre er minst like viktig for dem som relasjonene til det produktet eller den virksomheten som "eier" eller er "årsaken" til at relasjonen i det hele tatt etableres. Det kan nesten virke som at en ny regel gjelder:

En virksomhets relasjon til en kunde/interessent kan aldri bli sterkere enn relasjonen den kundene/interessentene har til hverandre.

Tradisjonell DM- og CRM-tankegang er basert på en idé om at det er mulig å dokumentere og å få kontroll. Forutsetningen er at det er mulig å pushe informasjon og dokumentere innholdet i en lukket dialog med kundene. I sosiale medier fungerer det helt annerledes. Her er jo nettopp det å skape dialog med og mellom de som har relasjon til en merkevare, et produkt eller en virksomhet hovedpoenget. Det er ikke en gang sikkert at det vil kunne konverteres til mer salg på annen måte enn gjennom forsterket kundelojalitet og bedre forståelse for hva kundene virkelig ønsker.

Henriette Høyer i NSB, som jeg har referert til i andre blogginnlegg (stemmrfra12etasje.no), har skjønt det. Der i gården er nettopp det å forvalte relasjonene til kundene hovedpoenget, ikke nødvendigvis å rekruttere flest mulige inn i sosiale medier, som Facebook, eller å konvertere til mer salg. Høyer viste meg en statistikk hvor det nesten var et en-til-en-forhold mellom antall medlemmer i NSBs Facebook-gruppe og antall aktive medlemmer. Tallet er i og for seg ikke ekstremt imponerende, men 10.000 aktive kunder som aktivt skaper dialog med hverandre, og med NSB, er et fantastisk tall – fordi aktiviteten er så høy. NSB er et godt vertskap og får økt kundeinnsikt og lojalitet i belønning! Det er etter min mening virkelig å lykkes!

Egentlig er oppskriften like enkel som den er vanskelig å gjennomføre. Det handler om å skape reell merverdi for de som deltar i de sosiale mediene gjennom å oppmuntre og bidra til å skape dialog og innhold som gir merverdi. Det har NSB lyktes med. Det har også Mitsubishi fått til i dialogen omkring sin elektriske bil i-MiEV. Entusiasmen og engasjementet er så stort at dialogen og innholdet i stor utstrekning skapes av eierne av bilene som er solgt eller bestilt. Med andre ord er det ikke behov for push, men heller for å delta i og stimulere dialogen. Disse to eksemplene demonstrerer forskjellen mellom "push-markedsføring" tilpasset sosiale medier og dialog tilnærming. Både NSB og Mitsubishi fungerer som vertskap for dialogen – ikke som den som driver og påvirker den.

Utfordringen for CRM-systemene er at de er basert på å dokumentere informasjon og dialoger som om det oppstår i lukkede rom, i den forstand at virksomheten selv har kontroll i de kanalene den oppstår. Premissen for sosiale medier er en slags total åpenhet, hvor ingen har kontroll på hvilke dialoger som oppstår hvor. Hvordan skal et CRM-system kunne fange opp og dokumentere dette?

Den viktigste verdien, som blir stadig viktigere, er for de fleste virksomheter nettopp den relasjonsporteføljen den skaper og forvalter. Jeg tror det innebærer å etablere et slags nytt og fordomsfritt holistisk syn på hva en relasjon er, hvor den oppstår og hvordan den skal forvaltes i de ulike kanalene og i sosiale medier. Hvordan dette skal gjøres på en optimal måte tror jeg ingen vet sikkert. Det vil også variere fra virksomhet til virksomhet. Vi er alle i ferd med å lære gjennom vår deltagelse i et globalt fullskala-eksperiment. Det jeg imidlertid er overbevist om, er at løsningen neppe ligger i ukritisk å adoptere metoder, modeller og tankegang fra tradisjonelle DM og CRM. Da forsøker en å ta kontroll over en ny virkelighet med gammelt tankegods. Det pleier egentlig aldri å gå spesielt bra.

Hvilket samfunn lever vi i?

I forbindelse med bokprosjektet om relasjoner og sosiale medier som jeg holder på med, slår det meg at det er gjort mange forsøk på å definere og gi navn til det samfunnet vi lever i. Begrepene er mange, overlappende og beskriver litt forskjellig egenskaper og tilnærminger. Felles for dem alle er at begrepene og definisjonene ofte fokuserer på den økonomiske effekten av informasjon, kunnskap, kommunikasjon og teknologi – eller den samlede effekten av disse begrepene. Noen eksempler på definisjonen av ulike samfunn er:

Teknologisamfunnet: Et teknologisamfunn er når anvendelse av teknologi og kunnskap øker verdiskapingen i samfunnet.

Kommunikasjonssamfunnet: Et kommunikasjonssamfunn er når informasjons- og kommunikasjonsteknologi som Internett og teknologier som mobiltelefonen øker verdiskapningen i samfunnet

Kunnskapssamfunnet: Et kunnskapssamfunn er når kunnskap og kreativitet står frem som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet.

Informasjonssamfunnet: Et informasjonssamfunn er når skaping, distribuering og behandling av informasjon er en viktig økonomisk og kulturell aktivitet i samfunnet.

Det finnes et utall definisjoner og fortolkninger av disse begrepene. De fleste definisjonene har imidlertid ofte et økonomisk fokus, hvor teknologi, kunnskap, kommunikasjon og informasjon betraktes om virkemidler for å oppnå verdiskapning og vekst.

Med fremveksten av sosiale medier og globale personsentriske nettverk, mener jeg vi er på vei inn i et nytt samfunn – relasjonssamfunnet. En god definisjon av relasjonssamfunnet mener jeg må ha et mer helhetlig perspektiv. Jeg prøver meg med følgende definisjon:

Et relasjonssamfunn er når effekten av et globalt, relasjonsbasert og personsentrisk virtuelt nettverk er en økonomisk, kulturell og politisk premiss for samfunnsutviklingen.

Denne definisjonen utfordrer den dominerende forståelsen av samfunnsutvikling knyttet til bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Ofte fokuseres det på teknologien som drivkraften og ikke på de samfunnsmessige konsekvensene av som oppstår som konsekvens av anvendelsen. I denne relasjonssamfunnet er kjernen “globalt, relasjonsbasert og personsentrisk virtuelt nettverk”. Det betyr at nettverkene etableres ved bruk av kommunikasjonsteknologi og at de eies utvikles av personene i nettverket. “globalt, relasjonsbasert og personsentrisk” innebærer at hver enkelt “eier” og definerer sitt eget nettverk og sine relasjoner, som personlige nettverk som igjen er en del av et globalt nettverk.

I definisjonen sidestilles økonomisk, kulturell og politisk effekt. At de nye nettverkene er en premiss for samfunnsutviklingen innebærer at det er en faktor som vil påvirke uavhengig av om det er ønsket eller om effekten er positiv eller negativ.

Jeg mener denne definisjonen av relasjonssamfunnet er dekkende, men ser frem til innspill og kommentarer. Er jeg på rett spor?

Har Apple egentlig innovert noe siden iPhone?

Jeg er teknologirealist, og jeg må si hypen rundt Apple generelt og iPad spesielt forvirrer meg. Joda, Apple pøser ut designprodukter som er ytterst lekre og historien gjentar seg gang på gang. Menigheten sikler og verden står stille når nye produktlanseringer er på trappene. Gårsdagens seanse var intet unntak – og jeg – som mange andre fulgte villig med. Og som lyn fra klar himmel stilte selveste Steve Jobs på scenene og gjorde aftenen perfekt – ikke minst for Wall Street.

Men – hva ble presentert. En ny dings – lettere bedre og kjappere med ny prosessor med to kjerner … Unnskyld meg … er det noe nytt? Det er vel snarere en historisk rammebetingelse. Nye produkter SKAL ha høyere ytelse enn sine forgjengere!

Og iPaden – fortsatt uten USB-port og – beklager fortsatt med en middelmådig og ganske sær nettleser. Alt lukket inne i Apples eget univers. Det er faktisk MYE enklere å integrere TVen min med et Nikon kamera enn å se mine egne bilder på iPad. Er det Apple byr på fremskritt eller markedsmakt i form av teknologis lock-in? Er det teknologisk utvikling eller design vi faller for – alle som en?

Og iPad skal vist bli – eller skulle bli media og avishusenes redning. Jeg ser ikke at noen eksisterende eller fremtidig teknologidings – som er inne i sitt eget univers kan redde noe som helst. Ideen om at folk flest er villig til å kjøpe en relativt dyr spesialdings – for så å kunne kjøpe innhold – som stort sett er tilgjengelig uansett virker merkelig på meg! Åpenhet har kommet for å bli – og vil til tross for en liten pause – komme tilbake for fullt. Så lenge Apple insisterer på å beholde sin egen særhet kan det lett bli selskapets bane. Derfor er det befriende å høre NRKs reklame for sin egen radio-app – som støtter de fleste nyere mobiltelefoner!

Hel ærlig – har Apple egentlig innovert noe siden iPhone? For iPhone var et gedigent fremskritt. iPhone var, til tross for sin dysfunksjonelle telefongrensesnitt, en fantastisk innovasjon. De bygde den første virkelig godt fungerende mobile terminalen mot Internett – og pakket den i tillegg inn i flott design. Ideen om lesebrett som iPad er gammel og bygger historisk på Apples Newton prosjekt fra 1987!

Etter iPhone har Apple bydd på variasjoner over samme tema – og innelukking. Typisk nok var det aller kuleste og mest innovative på gårsdagens presentasjon det nye skjermdekselet som var riktig så fiffig. Men det er altså god design – ikke teknologisk innovasjon!