My new book available worldwide!

The age of you

How to understand and benefit from Social media and the connected sosciety?
By Stein Arne Nistad

“The Age of You” is the story about a new society, TheAgeOfYouCoverwhere we break away from the established rules regarding communication, relationships and the way we do business.  It`s also a story about a major shift: we increasingly take control over our personal and commercial relationships. We alone decide who we want to listen to, and how we want to engage ourselves. «The age of You» explains the historical development; concepts and the foundation of networks, relations, social media and the new connected society. By referring to historical events, storytelling, models and case studies, the book is an engaging story about YOU and how to succeed in our connected society.

Available at Authorhouse,  amazon.comBarns&Noble etc.

Preview «The age of you»

Praise for the book:

  • Storytelling in a connected society unlocks the need for new models and approaches. Here, the author gives us a deeper understanding of the challenges ahead and what we need to do to effectively connect with and earn relevance within society. Brian Solis, Principal Analyst at Altimeter Group and the author of “What’s the Future of Business”
  • «The Age of You» is a fresh and intriguing look at the communication revolution. The author’s genuine interest in and understanding of science, including the physics of entropy and astronomy, are applied to a creative analysis of how communications is changing our world. The analysis of how transparent engagement with the market and external audiences also changes an organization internally was particularly valuable. – Gerald Baron, CEO at PIER Systems
  • Provocative, compelling, with brain stimulation blended with pragmatism. Fresh view of the new era we are living in with tips on making more out of it for individuals and organizations. John Nesheim, Cornell University – Entrepreneurship and best-selling author
  • There is a major need for this type of literature. Anne Grethe Solberg, Sociologist and Doctor PH. D. UIO

Available at Authorhouse,  amazon.comBarns&Noble etc.

Katten i treet kommer 20. mars 2012!

Endelig er det klart. Den nye boka er ferdig – og kommer 20.3:
 
Du katt i treet, hvor skal jeg gå?
Sosiale medier og relasjonssamfunnet.
av Stein Arne Nistad.
 
Boka blir trykket i 1.100 eks. og blir lansert på eget frokostseminar med spennende foredragsholdere. Følg med!
 
Tilbakemeldingene så langt har vært kjempebra – og jeg tror den vil treffe folk med litt ulik bakgrunn. Den er både en populærvitenskapelig bok – men samtidig en ganske anvendbar fagbok med massevis av tips:
 
Kjempebra!! Imponert over at det går an å skrive så mye om relasjoner uten at det blir svada. Cathrine Grimstad, Community Manager Visma
 
Denne boken er en av hovedgrunnene til at jeg fikk A på sosiale medier eksamen! Morten Jacobsen, student
 
Du kan bestille boken nå, så får du den så snart den kommer fra trykkeriet!
 
Bestille boken: NOK 295,- + eksp. og frakt NOK 30,-: [wp_cart:KattiTreet:price:325:end]
 
Les mer om boken her: http://senorc.no/?page_id=257

Transparent handlings- og holdningsledelse

Håndteringen av en dynamisk og ganske uforutsigbar kommunikasjonsvirkelighet krever en helt annen type tilnærming til ledelse og medarbeiderskolereing en før. Det handler om å gi medarbeiderne både et holdnings- og handlingsrom.

Et av de virkelig gode lederprinsippene for å lede relasjonsorganisasjoner og håndtere relasjonssamfunnet ble formulert lenge før sosiale medier ble oppfunnet. Atle Aas var direktør ved Nordland Psykiatriske Sykehus fra 1978. Sykehuset ble under hans ledelse utviklet til ett av landets mest veldrevne og han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, etter sin død i 2002. Hans lederfilosofi var basert på tydelighet, åpenhet og tilnærmet absolutt delegering av myndighet:

Atle Aas ledelsesfilosofi:

Jeg vil at ledere på alle nivå skal opptre så tydelig og transparent, at organisasjonen kun må rådføre seg med dem når ukjente problemstillinger oppstår!

Grunnen til at hans ledelsesfilosofi fungerte, var at hans lederskap åpnet nye holdnings- og handlingsrom i den hierarkiske organisasjonen han ledet. Han ikke bare forventet – men baserte sitt lederskap på at alle i organisasjonen skulle kunne handle fritt- og effektivt innenfor rammer som ikke var tuftet bare på regelverk – men like mye på tydelige og åpent kommuniserte holdninger, verdier og evnen til å ta egen beslutning innenfor disse rammene.

Med andre ord kunne organisasjonen fungere operativt nesten uten ledelse, fordi det først når ytterpunktet av holdningsrommet ble nådd, at handlingsrommet ble innskrenket og at lederen måtte konsulteres.

Nøkkelen til og forutsettingen for at et slikt lederprinsipp skal fungere ligger trolig i ordet “transparent”. Åpen- og gjennomsiktigheten er nødvendig for å skape trygghet for at myndigheten er reelt delegert og at holdnings- og handlingsrommene oppfattes som trygge og reelle.

Dersom det på ulike nivåer oppfattes at det finnes skjulte agendaer, hemmeligheter eller ris bak speilet vil det gi opphav til fantasier og utrygghet som gjør at organisasjonen vil miste sin handlekraft. Medarbeideren vil rett og slett bli utrygge og vegre seg for å ta egne beslutninger for å oppnå egen trygget og å holde ryggen fri.

Utdrag fra den kommende boken:

The relational society – how to understand and benefit from it.

20©11 Stein Arne Nistas/SenorC

Utdraget er fra kapittel 5:

No Time To Think – Om organisering og organisatoriske utfordringer

Om å drite seg ut- og om å fortolke ting!

Jeg synes litt synd på varaordfører Rita Ormbostad om dagen. Hun dreit seg ut, og jeg forsvarer på ingen måte hennes uttalelser. Isolert sett er det vanskelig å tolke dem til å være noe annet enn rasistiske. Personlig tror jeg hverken Ormbostad er rasist eller at uttalelsene var rasistisk ment. Imidlertid er det noen aspekter i denne saken, som bør diskuteres på et mer prinsipielt grunnlag.

Hovedproblemet er hvordan ytringer i sosiale medier skal forstås og fortolkes. Oppdateringer av Facebook-statuser er etter min oppfatning mye mer å betrakte som en samtale hvor premissen er at det både kan ligge ironi og humor under. Derfor er jeg personlig mye mer åpen, provoserende og ironisk på Facebook enn på Twitter og Linkedin.

La oss tenke oss at Rita Ormbostad hadde vært på en Grand Prix fest med venner. Hva ville skjedd hvis hun i en slik setting med glimt i øyet og en ironisk mine hadde fremsatt samme kommentarene. Både kroppsspråk og settingen vill ufarliggjort dem – samtidig som hun sannsynligvis ville blitt korrigert. Det hele ville i verste fall endt i en diskusjon som ble avsluttet der og da.

På Facebook fremstår samme uttalelse isolert sett som uakseptabel og rasistisk. Årsaken er både kroppsspråk og kontekst mangler. I stedet for å korrigere henne og starte en diskusjon – og eventuelt be henne om å slette postingen, valgte “vennene” hennes i stedet å problematisere saken og brukte den for det den er verdt.

Selvsagt må en være på vakt i forhold til hvordan en ordlegger seg og uttaler seg på åpne sosiale medier – spesielt personer som Ormbostad som har en offentlig rolle. Samtidig synes jeg det er betimelig å stille spørsmål ved om uttalelser i halvåpne fora som Facebook skal fortolkes og tillegges samme vekt som offentlige uttalelser. Jeg vil tro det vil bidra til å ødelegge de til tider underholdene, lekne og fargerike dialogene på Facebook – og som av og til også oppstår på Twitter.

Derfor må det etableres nye tolkingsrom og holdninger til uttalelser i sosiale medier. En “vær varsom plakat for sosiale medier” bør ansvarliggjøre både den som skriver, den som leser og journalister i særdeleshet. Etter min mening bør en være svært varsom med hvordan en fortolker en ytring på Facebook. Man bør alltid sørge for å verifisere at uttalelsen faktisk er alvorlig ment før den skaleres og brettes ut i media. Siden et vennskap på Facebook i utgangspunktet en gjensidig aksept av hverandres rett til å ytre seg i et lukket rom – som juridisk riktignok blir betraktet som offentlig – bør det være svært gode grunner for å bryte denne premissen og eksponere ytringer i offentlighet.

Når det er sagt. Jeg synes igjen at Ormbostads uttalelse både var klønete og lite gjennomtenkt, spesielt i lys av hennes stilling. Den ulykkelige varaordføreren i Aure opplever århundrets GrandPrix fest bakrus. Hun er dessverre en av mange som kommer til å lære mye om sosiale mediers kraft i tiden fremover!

The Relational Society

How to understand and benefit from it
By Stein Arne Nistad

“The Relational Society” eller Relasjonssamfunnet er tittelen på boka jeg holder på å skrive og fullføre. Den handler om de dypere endringene fremveksten av sosiale skaper, og gir forhåpentligvis kunnskap og verktøy til både å forstå og utnytte det som skjer. Boka er snart i boks – men noe gjenstår.

Under kan du lese innholdsfortegnelsen og innledningen. Jeg håper det smaker … og at du legger inn kommentarer. Og smaker det veldig godt, så trenger jeg noen å sparre med når manuset er ferdig. Hvis du har lyst til å bidra, så send meg gjerne en mail til stein.arne.nistad@gazette.no.

På denne bloggen, som er litt “språkforvirret” kommer jeg til å legge ut mer informasjon og kanskje et kapittel eller to. Planen er å få boka ut i mars/april …

1: I feel a change coming on

Noen endringer kommer plutselig. Dinosaurusen ante neppe hva som traff dem, før de var utslettet. En hendelse som på sin side var helt nødvendig for at vi – du og jeg – skulle se dagens lys omtrent 65. millioner senere. En rask endring inierte en usedvanlig langsom utvikling frem til mennesket som oppsto for noen hundre tusen år siden.

Menneskets teknologiske utvikling har i menneskelig perspektiv gått ganske langsomt. Egentlig hendte det lite frem til den industriellerevolusjon. Likevel har all utvikling vært nødvendige steg på veien for å bringe oss ditt vi er i dag med internett, globalisering og sosiale medier som en del av vår infrastruktur.

Når kom de store endringene? Det kan være lett å miste perspektivet. Er for eksempel sekstanten en større oppfinnelse enn kikkerten, eller telegrafen, eller telefonen, eller radio, eller Internett, eller sosiale medier. Det er lett å bli fartsblind – og den siste innovasjonen blir lett sett på som den viktigste. Den som sprenger alle tidligere rammer og definerer både nye verdensbilder og paradigmer.

Jeg er en av dem som mener at oppfinnelsen av Internett, i all sin enkelhet var en av de største teknologiske innovasjonene mennesket har skapt.Det er vanskelig å tenke seg hvordan vårt moderne samfunn kunne fungert uten denne globale infrastrukturen som binder alt og alle sammen.

Og nå skjer det igjen. Mange snakker om sosiale medier som en ny stor revolusjon som er viktigere enn det meste som har skjedd i historien tidligere. Heldigvis vil historien selv definere hva som var riktig, galt, viktig og uviktig. Faktum er like fullt at de nye sosiale mediene endrer radikalt og gjennomgripende på mange områder.

Internett guruen Clay Shirki sier det presist:

Når vi endrer måten vi kommuniserer på, så endres samfunnet.

Jeg for min del vil føye til.

Når samfunnet endrer seg – endrer alt seg.

Sosiale medier endrer måten vi kommuniserer på. Det endrer samfunnet og bryter opp etablerte sannheter om kommunikasjon, relasjoner og måten vi samhandler på. Disse mediene bidrar også til å flytte makt. Det er ikke lenger avsenderen som bestemmer, men i økende grad hver enkelt av oss. Vi kan bestemme hvilke nettverk vi vil være en del av, hvem vi vil forholde oss til og hva vi ønsker å motta og dele. Vi står på terskelen til et samfunn hvor hver enkelt selv kan definer sine relasjoner og sin egen rolle i et globalt relasjonsbasert samfunn. Og det åpner svimlende perspektiver i forhold til selvorganisering, et vidåpent samfunn og demokratisering.

Denne boken har som ambisjon på en enkel måte å forklare fremveksten av relasjonssamfunnet, hva det er, premissene det er tuftet på og hvordan vi ved hjelp av modeller og teorier bedre kan forstå sammenhenger og mekanismer og utnytte de nye mulighetene som oppstår. Det viktigste budskapet er at når samfunnet endrer seg endres også spillereglene:

Velkommen til relasjonssamfunnet!

Innholdsfortegnelse

1 I feel a change coming on.

2 Goanna change my way of thinking
2.1 Om hvorfor relasjonssamfunnet oppsto
2.2 Er vi maur.
2.3 Er det menneskeskapt?
2.4 Entropi
2.5 Historisk utvikling av global kommunikasjonsbasert entropi
2.6 Alle piler i samme retning!

2.7 Grunnlaget for fremveksten av relasjonssamfunnet

2.8 Sosiale medier.
2.9 Nettverksbygging.
2.10 De nye nettverkene.
2.11 Nye relasjonsformer.

2.12 Ny adferd.
2.13 De nye nettverkenes anatomi
2.14 Tidsbruk.
2.15 Fremveksten av et helt nytt samfunn

3 The House of the rising sun.
3.1 Om hvorfor og hvordan relasjonssamfunnet skiller seg fra andre samfunn?
3.2 Hvilket samfunn lever vi i?
3.3 Definisjon av relasjonssamfunnet.
3.4 Hva karakteriserer relasjonssamfunnet.

4 No time to think.
4.1 Hvordan kan vi forstå virtuelle populasjoner og hvordan de fungerer.
4.2 Universets grunnform.
4.3 Virtuelle- og fysiske populasjoner.
4.4 Arketyper i virtuelle populasjoner.
4.5 Hvilke arketyper finnens det i virtuelle populasjoner?
4.5.1 En grå masse er ikke grå.
4.5.2 Sammenhenger og roller.
4.5.3 Spiral dynamikk i virtuelle populasjoner.

5 New morning.
5.1 Om organisering og organisatoriske utfordringer.

6 Baby I`m in the mood for you.
6.1 Om hvordan relasjoner I den virkelige verden fungerer.
6.2 Sjekking og pardannelser.
6.3 Relasjoner.
6.4 Partene i en relasjon.
6.4.1 Du.

6.4.2 Partneren.
6.4.3 Relasjonen.
6.5 Hvordan initiere og opprettholde relasjoner.

7 Brand new leopard-skin pill-box hat.
7.0 Om hvordan relasjoner i sosiale medier fungerer.
7.1 Horisontale og vertikale relasjoner.
7.1.1 Kjernerelasjoner.
7.1.2 Vertsrelasjoner.
7.2 Mer om kjernerelasjonen.
7.2.1 Roller.
7.2.2 Intensjoner.
7.2.3 Krav til relasjonen.
7.3 Mer om vertsrelasjoner.
7.3.1 Roller.
7.3.2 Intensjoner.
7.3.3 Krav til relasjonen.

8 I Want You.
8.1 Om ulike nivåer og verdien av relasjoner.
8.2 Relasjonstrappa.
8.3 Hvordan tjene penger.
8.3.1 Kjernerelasjoner.
8.3.2 Vertsrelasjoner.

9 Del 2: Metoder og verktøy.
10 Overvåkning.
11 Strategi.
12 Relasjonsanalyse.
13 Intensjonsanalyse
14 Organisering.