Denne EPen blir utgitt i forbindelse med Bob Dylans Japan-turne våren 2016. Den inneholder fire sanger som alle er hentet fra det kommende albumet “Fallen Angels», som utgis i mai. De som venter en «ny» Bob Dylan-plate blir nok skuffet, for denne EPen fortsetter der «Shadows in the night» slapp. EPen inneholder ytterligere fire Frank Sinatra-coversanger og utrykket er lavmælte, nedstrippede versjoner av velkjente klassikere. Bob er vokalist i et tett og samspilt band, som byr på lekre arrangementer, hvor bass, steel-gitar og en enkel fiolin erstatter strykere og blåsere.
Selv om det meste av «Fallen Angels» mest sannsynlig er spilt inn samtidig med «Shadows in the night», fremstår sangene litt annerledes. De virker mer sofistikert og kanskje mer gjennomarbeidet enn arrangementene på «Shadows in the night». Bandet har kanskje utviklet materialet på veien, for de virker både mer samspilt og tryggere. Arrangementene er sobre, neddempede og vakre i all sin enkelhet.
Tittelsporet «Melancholy Mood» (YouTube) starter med en lang gitarintro, som glir over i en langsom «ball room»-versjon av sangen med gitar og trommer. Dylan synger minst like godt som på Shadows og i den grad det er snakk om heshet er det mer som en underliggende rustikk varm følelse enn manglende evne til å synge.
«All or Nothing at all» fortsetter i samme gate, neddempet og enkelt med Dylans stemme i sentrum, mens musikerne byr på et vakkert og detaljert musikalsk bakteppe.
«Come Rain or Come Shine» åpner med et slags «strykerarrangement» for bass og gitar. Sangen har et mer fullendt uttrykk enn det jeg opplevde da jeg hørte den live i Oslo i 2015. Igjen synger Dylan praktfullt og det er tydelig at han både liker og kler dette formatet.
Siste sang på EPen «That Old Black Magic» skiller seg mest ut. Den starter med en sofistikert trommeintro med visper og symbaler. Den har et høyere tempo enn de øvrige, og den er rytmisk nesten perfekt. Dylans timing er også fantastisk og resultatet er en låt som swinger voldsomt.
Skal en dømme ut fra denne EPen er «Fallen Angels» en ren fortsettelse av «Shadows in the night». Vi får en ny samling coverlåter, og de som likte Shadows vil trolig elske «Fallen Angels». Det er snakk om mer av det samme, dog kanskje i et mer utviklet og formfullendt uttrykk. Jeg liker det jeg hører og gleder meg til å høre resten av sangene på «Fallen Angels» når hele albumet kommer i mai.
Stein Arne Nistad, Fidelity
