Jeg blir stadig vekk fasinert, overrasket og oppgitt over det stadig økende antallet eksperter på sosiale medier som kommer rekende. De kommer fra alle steder med varierende kompetanse, erfaring, innsikt og selvinnsikt. De finnes i alle farger og nyanser – noen fra reklamebyråer, IT-selskaper, undervisning, forsking, kommunikasjons- og mediebyråer. Alle trekkes til dansen rundt gullkalven – med vekslende danseferdigheter.
Noen lever for eksempel tilsynelatende av å konstruere fiffige løsninger som f.eks. juletre som lyser opp når noen poster en twittermeldinger med deres navn i (kul gadget J og egentlig en forettingside) eller av å klø andre eksperter på ryggen på Twitter! Joda!
Men hva har de eller vi egentlig å fare med?
Noen forleder oss for eksempel til å tro at sosiale medier primært handler om folk under tretti, førti eller femti – avhengig av ekspertens alder. At det ikke nødvendigvis er slik illustreres for av en flott dame jeg kjenner. Hun er 77 og brukte hele desember til å gjete virtuelle Facebook Lufthansa reinsdyr i tett dialog med et femtitals dedikerte globale reinsdyrgjetervenner!
Noen av eksperter forleder oss til å tro at sosiale medier er noe grensesprengende nytt – hvor alle metoder og modeller må finnes opp på nytt fordi helt nye regler gjelder. Men er det egentlig slik?
Menneskets evne til å bygge relasjoner og å bedrive avansert kommunikasjon er vel i bunn og grunn det som skiller oss fra dyrene, så spesielt nytt er det ikke! Min erfaring er at veldig mye av den kunnskapen som allerede finnes innen disse områdene er høyst anvendbar også når det gjelder sosiale medier. Selvsagt er det mange nye utfordringer og nye elementer som må tas hensyn til, men det handler uansett om dialog, relasjon og kommunikasjon.
Derfor blir jeg ganske oppgitt over både historieløsheten og den manglende strategiske forståelsen som råder hos enkelte “eksperter”. Aktiviteter i sosiale medier må etter min mening sees i sammenheng med virksomhetens forretnings – og kommunikasjonsstrategi. De må baseres på virksomhetens identitet og verdier. Og de må sees i sammenheng med og samordne med aktiviteter i eksisterende kommunikasjonskanaler.
Derfor blir jeg lett oppgitt over “eksperter” som anbefaler “prøve å feile strategier” eller som går inn og overtar hele forvaltingen av virksomheters aktiviteter i sosiale medier. Det holder i min verden ikke.
Etter min mening må det minimum av strategiske avklaringer til før en virksomhet går tungt ut på sosiale medier. Det handler både om å definere retting, mål og ønsket effekt – men like mye om organisatorisk forankring gjennom prosess og kompetanseheving. Sosiale medier bør dessuten harmoneres og koordineres med aktiviteter i andre kanaler. Alt handler om det samme:
Virksomheten må eie sin egen kommunikasjon.
Men heldigvis har sosiale medier i økende grad begynt å finne sin plass og forvaltes der det hører hjemme:
- Som en rammebetingelse når det gjelder utformingen av virksomhetsstrategier
- Som en av mange kanaler i markeds- og kommunikasjonsstrategier og planer
Nå når dette er i ferd med å skje – er det da slik at enkelte eksperter sprekke og fordampe i sin egen inkompetanse?
Stein Arne Nistad (ekspert på sosiale medier)