Sosiale medier er jo bare en ny kanal … hmmm… rammebetingelse!

Jeg er som rådgiver i Itera Gazette engasjert i et oppdrag for en stor norsk virksomhet. Oppgaven er å utvikle en relasjonsstrategi. Hele toppledelsen er involvert og prosjektet er godt forankret. Metodisk gjennomfører vi en relasjonsanalyse – og som en del av strategien ser vi også på hvordan sosiale medier skal posisjoneres i forhold til- og samvirke med andre kanaler. I et av arbeidsmøtene sa en av lederne i virksomheten:

“Dette er jo egentlig veldig enkelt. Sosiale medier er jo bare en ny kanal!”

Det interessante med uttalelsen er at den kanskje er helt riktig og fullstendig feil samtidig! Relasjonsbaserte nettverk skapt gjennom sosiale medier er kanskje først og fremst en ny rammebetingelse, og dernest en ny kanal:

Hvis vi tenker etter, så omfatter våre “private” virtuelle nettverk i økende grad ikke bare private kontakter. Vi velger å inkludere forretningsforbindelser, virksomheter, organisasjoner, politiske organisasjoner, artister, leverandører, butikker, netthandlere osv. Nettverkene representerer derfor hele interessesfæren til den personen som definerer det.

De nye relasjonsbaserte nettverkene kan vi betrakte som en virtuell avbildning av en personens liv, fordi de definerer både sosiale-, politiske-, kulturelle-, samfunnsmessige- og kommersielle relasjoner og interesser.

Dersom en ikke er en del av en persons virtuelle relasjonsbaserte nettverk – er det sannsynlig at en heller ikke en del av personens liv.

Tidligere har aktøren i et marked i stor grad kunne kjøpe seg oppmerksomhet. Så lenge aviser, radio, tv, E-post etc. hadde høy gjennomslagskraft var det størrelsen på markedsbudsjettet som i noen grad avgjorde suksessen for produkter i konsummarkedet. Slik er det til en hvis grad fortsatt. Imidlertid er det flere faktorer som endrer dette bildet.

For det første viser undersøkelser at aktiviteten i sosiale medier, hvor relasjonsbaserte nettverk defineres, er økende. Dette innebærer en forskyvning av tidsbruk fra åpne kanaler inn i mer halvåpne og lukkede kanaler.

I tillegg viser det seg at en disse nettverkene trolig også endrer hvordan vi forholder oss til markedsaktører og hvem vi stoler på. Det betyr at troverdige avsendere i vårt eget eller åpne nettverk tillegges større vekt enn tradisjonell informasjon og markedskommunikasjon.

Den tredje – og kanskje aller viktigste faktoren er at vi selv i økende grad definerer vår egne relasjoner også overfor kommersielle og kulturelle- og samfunnsmessige aktører. Konsekvensen for slike aktører er at dersom en relasjon i utgangspunktet ikke eksisterer kan den være vanskelig å etablere, fordi det forutsetter at den andre parten i relasjonen også ønsker det.

I prinsippet snakker vi om en overgang fra din til “min” kanal, hvor mottakeren selv definerer hvem han vil lytte- og forholde seg til.

Det vil derfor trolig være viktig for de fleste aktører å forsøke å få innpass og etablere seg i “min kanal” gjennom å etablere og vedlikeholde relasjoner og å skape dialog og interaksjon med de som ønsker det.

Og det aller viktigste. Denne virkeligheten synes det som det ikke mulig å velge vekk. Relasjonsbaserte nettverk representerer både en ny rammebetingelse OG en ny kanal som kontrolleres av den som eier nettverket! Etter min mening handler om overgangen fra din til min kanal.

Noe av teksten er hentet fra den kommende boken:

The relational society – how to understand and benefit from it.

20©11 Stein Arne Nistad/SenorC

Utdraget er fra kapittel 6:

Baby I`m in the mood for you – Om profesjonelle relasjoner og kanaler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *