Dylans plateselskap har de siste \u00e5rene funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 gi ut minst en Dylan-CD i \u00e5ret. Med unntak av Dylans siste studioplate \u201dModeren Times\u201d har kvaliteten v\u00e6rt varierende. Direkte h\u00e5pl\u00f8s var fjor\u00e5rets \u201dDylan\u201d som den siste i en etter hvert betydelig antall \u201dgreatest- or not so greatest hits\u201d-utgivelser. Denne h\u00f8sten er det imidlertid \u201dThe bootleg series volum. 8\u201d som gjelder.<\/p>\n
Som sikkert mange kjenner til stammer selve \u201dbootleg\u201d begrepet fra Dylan. Den f\u00f8rste bootleg i historien var dobbelt-LPen \u201dGreate white wonder\u201d, som kom p\u00e5 slutten av sekstitallet. Derfra har det bokstavlig talt g\u00e5tt slag i slag. Dylan er trolig den artist i verden som har \u201dutgitt\u201d flest bootlegplater. Plateselskapet tok konsekvensen av dette og ville konkurrere med piratene. Derfor utga de tidlig p\u00e5 nittitallet \u201dThe bootleg series (Rare & Unreleased) vol 1-3, 1961-1991\u201d. Den besto av l\u00e5ter som Dylan av ulike \u00e5rsaker hadde kassert, men som hadde sirkulert p\u00e5 bootlegs i \u00e5revis. Samlingen er et skattekammer \u2013 ikke minst fordi sangene for f\u00f8rste gang ble utgitt med bra lyd.<\/p>\n
Siden den f\u00f8rste utgivelsen i \u201dThe bootleg series\u201d er det utgitt ikke mindre enn fire samlinger (vol 4, 5, 6 og 7) med liveopptak fra ulike epoker i Dylans karriere. N\u00e5 foreligger vol 8. Denne gangen er det nok engang snakk om \u201drare and unreleased\u201d. Platen spenner over \u00e5rene fra 1989 til 2006. Dette var en periode som for Dylans del b\u00e5de var preget av kreativ t\u00f8rke og en fabelaktig gjenreising av karrieren. Det startet med \u201dTime out of mind\u201d i 1997 og fortsatte med \u201dLove and Theft\u201d i 2001 og \u201dModern Times\u201d i 2006.<\/p>\n
\u201dTell Tale Signs\u201d, som utgivelsen er kalt, finnes i ikke mindre enn fire utgaver. Det er et fenomen jeg skal komme tilbake til. Den jeg forholder meg til her, er dobbel-CD-utgaven som inneholder til sammen 27 spor.
Ved f\u00f8rste \u00f8yekast virker samlingen som et sammenrasket oppkok. Her finnes kun seks helt nye innspillinger, fem liveinnspillinger, mens resten er alternative utgaver av allerede utgitte studioinnspillinger. Som om ikke det var nok er to av sangene presentert i to alternative utgaver.<\/p>\n
I virkeligheten fortoner samlingen seg helt annerledes. Det er som om noen har v\u00e6rt inne i Picassos atelier, funnet en dr\u00f8ss nye mesterverk og l\u00f8ftet dem ut i lyset. Det er flere oppsiktsvekkende ting ved denne utgivelsen. For det f\u00f8rste har en lykkes med \u00e5 sette sammen to CDer som fremst\u00e5r forbl\u00f8ffende helhetlige til tross for at de begge henter materiale fra et langt tidsrom. Spesielt den f\u00f8rste CDen fremst\u00e5r som en slags \u201dny\u201d Dylan-plate, som vil ha verdi uansett om en kjenner originalstoffet eller ei. For kjennere av Dylans musikk er m\u00f8tet med de alternative innspillingene b\u00e5de en sjokkerende og oppklarende opplevelse. Sjokkerende fordi de alternative innspillingene i mange tilfeller er sv\u00e6rt forskjellige fra de versjonene som allerede er utgitt. Det er som \u00e5 f\u00e5 et innblikk i selve skapelsesprosessen. Den ene versjonen er ikke n\u00f8dvendigvis bedre enn den andre. Versjonene er bare ulike og med et annet musikalsk fokus.<\/p>\n
Et godt eksempel er \u201dDignity\u201d som finnes i to utgaver p\u00e5 denne utgivelsen. Den f\u00f8rste er en strippet demo-utgave, hvor Dylan synger til eget pianoarrangement. Versjonen er sjelsettende og byr p\u00e5 en sjelden kraft og tilstedev\u00e6relse. Dessuten har sangen et helt annerledes siste vers enn tidligere utgitte versjoner. Den andre utgaven er gjennomprodusert men har en helt annen rytme og takt. Sangen drives fram av en \u201dsvampet\u201d bass. Versjonen ligger n\u00e6rmere opp til \u201doriginal\u201d versjonen, men oppleves likevel veldig forskjellig. Slik kunne en i grunn fortsette \u00e5 analysere hver eneste av de alternative versjonene. Det forunderlige er at kvaliteten p\u00e5 de alternative utgavene er s\u00e5 h\u00f8y. Dette viser at Dylans behov for \u00e5 \u201dstrekke\u201d og \u201dt\u00f8ye\u201d sitt stoff i stadige nye liveversjoner er en del av Dylans kreative prosess ogs\u00e5 i studio.<\/p>\n
De fem liveopptakene p\u00e5 platen er av litt varierende kvalitet. \u201dHigh Water (For Charley Patton)\u201d er etter min mening det beste. Dylan synger med en sjelden intensitet. Bandet bak er en eneste stor nytelse og leverer en eksplosiv utgave av l\u00e5ten. Dylan flytter her sin egen l\u00e5t like langt som Jimi Hendrix i sin tid gjorde med Dylans \u201dAll along the watchtower.\u201d<\/p>\n
En annen dimensjon ved \u201dTell tale signs\u201d er at utgivelsen viser Dylan i all sin bredde b\u00e5de musikalsk og tekstmessig. Samlingen peker desuten p\u00e5 Dylans r\u00f8tter. Her er b\u00e5de Dylans eget stoff og tradisjonsstoff smeltet sammen i skj\u00f8nn forening. Samlingen viser til fulle hvilken enest\u00e5ende rolle Dylan har som brobygger mellom tradisjonell blues og folk til moderne pop og rock slik vi kjenner den.
Lyden og produksjonen holder bra kvalitet. Det er tydelig at en har fors\u00f8kt \u00e5 skape en helhetlig sound ved \u00e5 \u201dkomponere\u201d samlingen slik at en unng\u00e5r musikalsk og produksjonsmessig \u201dhopp og sprett\u201d.<\/p>\n
Som tidligere nevnt kommer \u201dTell tale signs\u201d i tre forskjellige CD-utgaver, med henholdsvis en, to eller tre CDer. Som om dette ikke er nok, s\u00e5 kommer utgivelsen p\u00e5 vinyl sener i \u00e5r. Den innholder to ekstra og unike spor kun tilgjengelig p\u00e5 vinyl. De mange utgavene og ikke minst Sonys aggressive prising er min eneste virkelige innvending mot utgivelsen. Den mest eksklusive utgaven koster 919 kroner og inneholder en ekstra CD. Med andre ord \u2013 dette handler om ren kommersiell spekulasjon.<\/p>\n
Alt i alt er \u201dTell tale signs\u201d en ekstremt spennende utgivelse. De som er kjennere av Dylan har f\u00e5tt en utgivelse som b\u00e5de forklarer og gir ny innsikt. For andre er \u201dTell Tale Sings\u201d en meget h\u00f8reverdig utgivelse som byr p\u00e5 en samling sanger f\u00e5 artister er i stand til \u00e5 skape i hele sin karriere. Dylan har plukket disse fra overskuddslageret. Fantastisk!<\/p>\n
Fidelity 25, Stein Arne Nistad<\/strong><\/p>\n PS: Den tredje CDen i den eksklusive utgaven var ikke tilgjengelig da anmeldelsen ble skrevet. Imidlertid er den like spennede som de to jeg skrev om!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Dylans plateselskap har de siste \u00e5rene funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 gi ut minst en Dylan-CD i \u00e5ret. Med unntak av Dylans siste studioplate \u201dModeren Times\u201d har kvaliteten v\u00e6rt varierende. Direkte h\u00e5pl\u00f8s var fjor\u00e5rets \u201dDylan\u201d som den siste i en etter … Les videre