{"id":63,"date":"2009-06-19T11:14:00","date_gmt":"2009-06-19T11:14:00","guid":{"rendered":"http:\/\/senorc.no\/?p=63"},"modified":"2011-08-19T05:15:46","modified_gmt":"2011-08-19T05:15:46","slug":"elefanter-er-alreite-dyr","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/senorc.no\/?p=63","title":{"rendered":"Elefanter er \u00e5lreite dyr"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/strong>En uh\u00f8ytidlig og litt skeiv festspillrefleksjon av mailto:stein.arne.nistad@gazette.no<\/a>e.<\/a>no<\/a><\/p>\n

Jeg sitter alts\u00e5 p\u00e5 toget. P\u00e5 vei hjem, etter en slags h\u00f8ykulturell 24, serie 1, i beste Jack Bauer-stil. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 festspillene i Bergen. Det er ikke min skyld. Festspillene i Bergen har for meg v\u00e6rt det n\u00e6rmeste jeg kan huske \u00e5 komme terror.<\/em><\/p>\n

Utallige konsertopptak av mer eller mindre ukjente klassiske verker p\u00e5 radio i barndommen tok nesten all sendetid p\u00e5 NRK. Jeg er og har alltid v\u00e6rt mer for festivaler med mer eller mindre utagerende eller fallerte rockestjerner. Men n\u00e5, festspillene p\u00e5 speed. Seks kulturopplevelser p\u00e5 et dr\u00f8yt d\u00f8gn. Og vi snakker kulturelle opplevelser i hardcoreutgaven av ordet. Egentlig var det samboer Mariannes ide. Hun mener hun definitivt er p\u00e5 et litt h\u00f8yere kulturelt niv\u00e5 enn meg, selv om hun etter hvert ogs\u00e5 har begynt \u00e5 f\u00e5 et forhold til Dylan og ekte musikk. Men \u2013 hun ville alts\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 oppdra meg litt og la meg oppleve Festspillene \u2013 slik Festpillene virkelig kan oppleves, da fortsatt basert p\u00e5 hennes subjektive oppfatning.<\/p>\n

Applaus folkens
<\/strong>Tog fra Oslo til Bergen er en fin opplevelse. Det gir tid til ettertanke og refleksjon. En slags langsom tid \u2013 en type tid det er for lite av. S\u00e5 Bergen. Flott v\u00e6r, sol varme og behagelig frav\u00e6r av regn. En vakker by, en langsom by. Festspillene setter \u00e6rlig talt ikke s\u00e5 veldig preg p\u00e5 byen. Da bortsett fra noen bannere, litt oppstyr p\u00e5 Torgallmenningen og OiOi-festivalens applausmaskin. En skikkelig egotripp hvor du g\u00e5r inn i maskinen og f\u00e5r st\u00e5ende applaus fra et overentusiastisk publikum p\u00e5 video. Selvsagt helt fortjent.<\/p>\n

Et puslespill<\/strong>
Vi har innkvarter oss hos gode venner, rusler rundt i byen, kj\u00f8per litt mat og lader opp. Jon Fosses f\u00f8rste teaterstykke \u201dOg aldri skal vi skiljast\u201d. Egentlig liker jeg Fosse. Hans repeterende stil, hvor samme tema bearbeides og nyanseres gjennom uttallige gjentagelser er fascinerende og har gitt ham internasjonal ry. Dette stykket er bygd opp p\u00e5 samme m\u00e5ten men det er tydelig at det er et \u201dungdomsverk\u201d. P\u00e5 et eller annet vis glipper det. Hva er egentlig handlingen. Hvem lever, hvem er d\u00f8de. Hvem er til stede og hva er fantasi og hva er virkelighet? Det er som om noen t\u00f8mmer tusen nesten identiske puslespillbiter p\u00e5 gulvet og ber deg lage ditt eget bilde – som verken er riktig eller galt. Det er din fortolkning som gjelder. Det hele blir ganske l\u00f8st for meg. Men Fosse engasjerer. Vi og vertskapet blir sittende og diskutere stykket under middagen. Et fantastisk \u00e5tteretters m\u00e5ltid p\u00e5 Colonialen, en av Bergens aller beste restauranter. En nytelse fra a til \u00e5. Et m\u00e5ltid finkulturen verdig.
Det verste er at diskusjonen rundt Fosses stykke fortsetter ved frokosten dagen etter. Vi har sovet en lang velv\u00e6renatt \u2013 og Fosse surrer fortsatt rundt. Marianne har oppdaget at tittelen p\u00e5 stykket aldri blir uttalt i teksten. Hva kan vel det bety. Ikke aner jeg, men det handler \u00e5penbart om samliv og smerte og hjerte og den slags \u2013 s\u00e5pass registrerte jeg da.<\/p>\n

Turisten<\/strong>
S\u00e5 er det Brahms. Gratiskonsert i Grieghallen. En flott dag, i flott sal. En trio, med benevnelsen: Trio i H op. 8, for piano, cello og fiolin. Mange gr\u00e5sprengte i salen. Jeg erkjenner at jeg faktisk er en av dem. Men jeg har i alle fall shorts og sandaler. Du ser ut som en turist sier Marianne. Jeg skj\u00f8nner at jeg burde kostet p\u00e5 meg en Dylan t-skjorte, sorte jeans og sko. Kanskje m\u00f8rke solbriller. Turist liksom. Men Brahms fungerer bra. Cellisten er fantastisk, pianisten ok men fiolinisten sliter. Jeg er ingen ekspert p\u00e5 klassisk musikk, men hun bomma til tider b\u00e5de p\u00e5 toner og timing. En litt d\u00e5rlig dag p\u00e5 jobben. Var det ikke litt atonalt sp\u00f8r Marianne. Jeg nikker f\u00f8r vi stopper ved en relativt mystisk person. Han luker av alkohol, st\u00e5r med bar overkropp og en meget tykk kjetting surret rundt halsen. Vi sp\u00f8r om hvorfor. Han snakker om matematikk og fysikk og balanse. Han m\u00e5 ha kjettingen for \u00e5 v\u00e6re i balanse om sommeren. Han m\u00e5 kompensere for de mange og tunge vinterkl\u00e6rne. Jaha sier jeg og tenker at mannen definitivt er spr\u00f8yte gal. Eller var vi utsatt for en opps\u00f8kende kunstinstallasjon?<\/p>\n

Et slags nederlag<\/strong>
Gal eller ikke. Vi spiser litt og skal p\u00e5 Carte Blanche danseforestilling \u201dKlunen\u201d. Salen er stor og fylt med plastpaller. Samtidsmusikk selvf\u00f8lgelig. Det betyr lyder i ymse former uten noen spesiell sammenheng eller struktur sp\u00f8r du meg. Danserne er skjult blant publikum og dukker liksom bare opp. F\u00f8rst i form av en danser som sleper rundt p\u00e5 plaststoler, en med kunstl\u00f8psk\u00f8yter rundt halsen. Det er par-konstellasjoner av ymse slag, fremstilt i dans over og under bord, opp mot vegg. Finalen er en danser som liggende p\u00e5 gulvet byggende last p\u00e5 et lite, dvs 10 cm h\u00f8yt pinneesel. Jeg f\u00f8ler meg dum. Jo, jeg ser at danserne kan danse, at kroppsbeherskelsen er perfekt, men jeg skj\u00f8nner faktisk lite eller ingenting av hva de holder p\u00e5 med, hva de egentlig vil eller poenget med hele forestillingen. Nok et \u00e5pent tolkningsrom uten knagger.<\/p>\n

Dobbel dose<\/strong>
Vi forflytter oss til neste danseforestilling. Billetten viser seg \u00e5 v\u00e6re en billett til en dobbel \u00f8kt med dans. Stykket heter \u201dPixel\u201d og er en skikkelig multimediaaff\u00e6re. Det \u00e5pner foruroligende. Vi ledes til lyd noe som minner om en meget anstrengt flydur av noe slag inn i et helt m\u00f8rkt rom. Derfra blir vi f\u00f8rt videre inn i selve installasjonene som er en 4 x 17 meter tunell. Marianne holder seg for \u00f8rene og virker skremt. Jeg tenker over hvor lang tid et menneske vil kunne oppholde seg i denne st\u00f8yen uten \u00e5 t\u00f8rne. Jeg konkluderer at en dr\u00f8y time trolig vil holde f\u00f8r hodet er smelta ned for godt. Heldigvis blir det roligere f\u00f8r det. Pixel er en veldig kul aff\u00e6re. Musikk, multimedia og en mannlig danser med en utrolig perfekt kropp. Et lerret som skyves frem og tilbake i tunellen. Ganske engasjerende. Den perfekte danseren formidler et slags oppgj\u00f8r og fors\u00f8ker \u00e5 distansere seg fra sin egen fremtid, forfall eller autoriteter av ymse slag. Denne kampen blir illustrert av en mann bak lerretet. Han har en kropp mistenkelig lik min egen, som er for nedadg\u00e5ende og i fritt forfall. Jeg tenker at jeg m\u00e5 trimme mer, og kikker over p\u00e5 Marianne som jeg innbiller meg synes den unge perfekte dansekroppen rett og slett er ganske fin. P\u00e5 slutten av forstillingen danses det med et live kamera. Plutselig dukker b\u00e5de jeg og Marianne opp p\u00e5 skjermen. Og ikke nok med det! Den unge lekre zoomer inn p\u00e5 min vakre, og gir kameraet til henne. S\u00e5 tar det egentlig litt av. Marianne filmer og den unge vakre kler seg rett og slett naken foran henne, mens Jimi Hendrix \u201dHey Joe\u201d dundrer over h\u00f8ytalerne. Ikke det at danseren er s\u00e5 VELDIG godt utstyrt, men et snev av prestasjonsangst kommer snikende. Danseren snur seg, l\u00f8per inn i solnedgangen. Jo da, dette skj\u00f8nner jeg noe av. Jeg m\u00e5 begynne \u00e5 trimme\u2026<\/p>\n

En lett depresjon<\/strong>
Etter forestillingen er Marianne egentlig litt deppa. Hun var s\u00e5 oppatt med \u00e5 v\u00e6re flink filmpike at hun egentlig ikke fikk med seg s\u00e5 mye av strippeshowet. Jeg beroliger henne med at det egentlig var snakk om ganske tamme greier. Dagen er litt p\u00e5 hell. Vi tar en \u00f8l og beveger oss mot \u201dElephant Stories\u201d. Det viser seg \u00e5 v\u00e6re en ganske lang forestilling. Stykket varer i nesten fire timer. I Festspillsammenheng er det imidlertid slett ikke S\u00c5 lenge. I nabosalen spiller de den ekstremt eksperimentelle, og etter noens mening skandaleaktige forestillingen, Vildanden. F\u00f8rste forestilling ble stoppet i f\u00f8rste akt etter sju timer, i to-tre tida p\u00e5 natta. Skal en f\u00e5 med seg alt m\u00e5 en sette av et par, tre d\u00f8gn \u2026 jo da, kunst kan v\u00e6re krevende.<\/p>\n

Musikk og en spr\u00f8 oppfinner<\/strong>
Men alts\u00e5 Elephant Stories. En lang eksperimentell musikkteaterforestilling med talekor, multimedia og gitartrio. Heldigvis f\u00e5r vi utdelt en slags innledning ved inngangen, som forteller oss litt om hva vi har i vente. Utgangspunktet er, av alle ting, en reklamefilm Thomas Edison laget i 1903 for \u00e5 promotere likestr\u00f8m fremfor vekselstr\u00f8m. Filmen viser hvor farlig vekselstr\u00f8m er, ved at en elefant henrettes med 6000 volt vekselstr\u00f8m. Den har trampet i hjel tre mennesker p\u00e5 den amerikanske landsbygda og er d\u00f8mt til d\u00f8den p\u00e5 grunn av sine overgrep. Det h\u00f8res ganske sn\u00e5lt ut, men forestillingen er et kreativt overfl\u00f8dighetshorn. Her spiller klassisk musikk, ulike teaterformer og multimedia sammen. Gitartrioen fremf\u00f8rer Johann Sebastian Bachs Passacaglia i c-moll, Elfriede Jelineks stykke \u00dcber Tiere og Tore Vagn Lids nyskrevete Passacaglia. Forestillingen dr\u00f8fter problemstillinger som handler om genetikk, ansvarlighet, psykiatri og dypest sett om menneskeverd og valg. Det er faktisk en av de mest nyskapende, engasjerende, inkluderende og spennende teaterforestillingene jeg noen gang har sett. Etter forestillingen er det en diskusjon mellom publikum, en vitenskapsfilosof, en psykolog, en genforsker og en filosof. Vi konkluderer med at dette var viktig, f\u00f8r vi tusler hjemover i sommernatten.<\/p>\n

Matt, endret og positiv<\/strong>
S\u00e5 sitter jeg her. Litt matt. Litte endret. Det er ganske fasinerende \u00e5 bli klasebombet med en mengde impulser og inntrykk som ikke er enkle, \u00e5penbare eller forst\u00e5elige. Dette er kunstens natur. Det \u00e5penbare og enkle flytter ingen grenser. Det gir ingen \u00f8kt innsikt. Det gir ingen vekst. Derfor var dette d\u00f8gnet, ironi og sarkasme til tross, verdifulle og endrende. Bergen er en fin by. Festspillene har et variert og spennende program. Jeg tror vi beveget oss i ytterkant av det tilgjengelige. Men \u2013 jeg skal til Festspillene neste \u00e5r ogs\u00e5 – og anbefaler reisen p\u00e5 det varmeste. Jeg skal dessuten se Elephant Stories igjen, n\u00e5r det settes opp p\u00e5 Nationaltheatret 5. september. Dette tenker jeg mens togets suser mot Oslo, og Vildanden muligens har kommet til andre akt \u2026
Stein Arne Nistad
Fidelity 39<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En uh\u00f8ytidlig og litt skeiv festspillrefleksjon av mailto:stein.arne.nistad@gazette.noe.no Jeg sitter alts\u00e5 p\u00e5 toget. P\u00e5 vei hjem, etter en slags h\u00f8ykulturell 24, serie 1, i beste Jack Bauer-stil. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 festspillene i Bergen. Det er ikke min skyld. Festspillene … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,33,1],"tags":[],"class_list":["post-63","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-fidelity","category-kultur","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/63","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=63"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/63\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":125,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/63\/revisions\/125"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=63"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=63"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=63"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}