{"id":1538,"date":"2016-09-30T02:47:17","date_gmt":"2016-09-30T02:47:17","guid":{"rendered":"http:\/\/senorc.no\/?p=1538"},"modified":"2016-09-30T03:44:37","modified_gmt":"2016-09-30T03:44:37","slug":"behind-every-beautiful-thing-theres-been-some-kind-of-pain","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/senorc.no\/?p=1538","title":{"rendered":"\u201dBehind every beautiful thing there\u00b4s been some kind of pain\u201d"},"content":{"rendered":"

Bob Dylan som inspirasjonskilde i Stein Arne Nistads romaner.<\/strong>
\nJohnny Borgans innlegg ved lansering av «Den tapte v\u00e5ren»
\nNobels Fredssenter 28.9.2016.<\/p>\n

\u201dDarkness at the break of noon<\/em>
\n Shadows even the silver spoon<\/em>
\n The handmade blade,<\/em>
\n the child\u2019s balloon<\/em>
\n Eclipses both the sun and moon<\/em>
\n To understand you know too soon<\/em>
\n There is no sense in trying\u201d<\/em><\/p>\n

Det store og mektige overskygger det n\u00e6re. Det n\u00e6re og lille kan overskygge selv det st\u00f8rste. H\u00e5p og h\u00e5pl\u00f8shet.\u00a0\u201dDen tapte v\u00e5ren\u201d.<\/p>\n

\"var-og-dager\"<\/a><\/p>\n

N\u00e5r jeg leser \u201dSeks dager i april\u201d og \u201dDen tapte v\u00e5ren\u201d h\u00f8rer jeg en ny stemme. Den nye stemmen er Stein Arnes, men det veikrysset vi m\u00f8ttes i for snart tredve \u00e5r siden heter Bob Dylan, og v\u00e5re treffpunkter gjennom \u00e5rene har nesten uten unntak v\u00e6rt i dette veikrysset. V\u00e5r felles forankring i norsk og nordnorsk kystkultur, i sm\u00e5k\u00e5rsfolkets kultur, i inntrykks\u00f8mheten for nordnorsk natur, nybakt br\u00f8d, svartbakskrik og motordunk, har aldri v\u00e6rt et tema i v\u00e5re samtaler, og har i liten grad v\u00e6rt kjent for meg. Desto mer r\u00f8rende er det \u00e5 oppdage dette gjennom disse to b\u00f8kene, og at jeg ble invitert hit i dag.<\/p>\n

P\u00e5 en eller annen m\u00e5te er Bob Dylan med i alt jeg gj\u00f8r, sier Stein Arne. Og jeg forst\u00e5r godt hva han mener. Det finnes for noen av oss et rikt univers der Dylans \u00e5nd hele tiden svever over vannene og til stadighet og ustanselig inspirerer oss til \u00e5 se p\u00e5 en ny m\u00e5te, til \u00e5 lytte en gang til, til \u00e5 male selv, med ord eller med pensel.<\/p>\n

Bob Dylan sier selv et sted, i et sjeldent \u00e5penhjertig \u00f8yeblikk, at \u201dKunstens h\u00f8yeste mening er \u00e5 inspirere. Hva mer kan du gj\u00f8re for noen enn \u00e5 inspirere dem?\u201d \u00a0Dette er en historie inspirert av Bob Dylan, sier Stein Arne. Og han gj\u00f8r det tydelig for oss alle ved at hver del av b\u00f8kene \u00e5pnes med en blafrende varde i form av et Dylan-sitat. Det f\u00f8rste av disse er hentet fra John Brown:<\/p>\n

\u201dBut the thing that scared me most
\nwas when my enemy came close
\nAnd I saw that his face looked just like mine\u201d<\/p><\/blockquote>\n

Gjenkjennelsen. Br\u00f8dre som m\u00f8tes p\u00e5 slagmarken. Det er slekten som sl\u00e5ss. Menneskeslekten. Dette blikket blir liggende som en stille programerkl\u00e6ring over begge b\u00f8kene, en dyp filantropisk grunnholdning til sterk inspirasjon i en verden der fiendebildene males med stadig sterkere farger, der nyansene forsvinner og der polariseringen vinner stadig nytt terreng.<\/p>\n

P\u00e5 den andre siden. Hvordan vet vi med sikkerhet hva vi er inspirert av? Egentlig? Inspirare \u2013 bl\u00e5se, puste, \u00e5nde inn i, inn\u00e5nde, \u00e5ndedrag, \u00e5ndedrett. \u201dDen fyrste song eg h\u00f8yra fekk, var mor sin song ved vogga.\u201d Mor ga oss v\u00e5rt f\u00f8rste \u00e5ndedrag. Hun pustet p\u00e5 oss. Var mor v\u00e5r f\u00f8rste og st\u00f8rste inspirasjon? Hvem vet? Er vi i det hele tatt i stand til fullt ut \u00e5 v\u00e6re bevisst v\u00e5re inspirasjonskilder?<\/p>\n

Men alts\u00e5 \u2013 Stein Arne har bedt meg \u00e5 snakke om Bob Dylan som inspirasjonskilde. Vi vet at han inspirerte Leonard Cohen til \u00e5 ta fram gitaren, og vi vet at han inspirerte Beatles til \u00e5 kvesse pennen, og at alle l\u00e5tskrivere som har kommet etter ham, i f\u00f8lge Bruce Springsteen, befinner seg i skyggen av Dylans inspirasjon, enten de vet det eller ikke. Et uendelig antall kunstnere i alle sjangre oppgir han som en viktig inspirasjonskilde. Er det s\u00e5 mulig \u00e5 se inspirasjonen i \u201dDen tapte v\u00e5ren\u201d? Eventuelt ogs\u00e5 der Stein Arne verken tenkte p\u00e5 den eller s\u00e5 den?<\/p>\n

Da jeg begynte \u00e5 lese tenkte jeg med \u00e9n gang p\u00e5 sangen \u201dBlack Diamond Bay\u201d. Fortellingen. Dramaet. Skifte av perspektiver. \u00c5 se fra utsiden. \u00c5 f\u00f8le fra innsiden. Avstand. N\u00e6rhet. Overblikk. Utsikt. Innsikt. Journalisten. Mosaikken. Collagen. Blikket. Alt i \u00e9n sang. Som i \u201dDen tapte v\u00e5ren\u201d.<\/p>\n

Bl\u00e5se, puste, \u00e5nde inn i. Jeg tenkte p\u00e5 \u201dBlowing in the wind\u201d. \u201dHvor var rettferdigheten? Hvor var barmhjertigheten?\u201d<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l uten svar. Svar som tas av vinden.<\/p>\n

Som i \u201dDen tapte v\u00e5ren\u201d.<\/p>\n

\u201dDe sorte skinnhanskene satt som st\u00f8pt, og den h\u00f8yreiste skikkelsen med det blonde h\u00e5ret nedkjempet vinden, som rusket og rev i henne uten \u00e5 skape annen uro enn at k\u00e5pekanten slo og flagret rundt skj\u00f8rtet og bena hennes.\u201d<\/p><\/blockquote>\n

Elise! Jeg tenkte p\u00e5 \u201dGirl from the north country.<\/p>\n

\u201dPlease see for me if she\u00b4s wearing a coat so warm,
\nto keep her from the howling winds.\u201d<\/p><\/blockquote>\n

Jeg registrerte Stein Arnes r\u00f8rende besjeling av nordlandsnaturen.<\/p>\n

\u201dB\u00f8lgene bukter seg innover i den gr\u00e5bl\u00e5 fjorden, som strekker seg mot \u00f8st og deler landet. De smyger seg langs svaberg og skj\u00e6r helt til de bryter mot en halv\u00f8y langt der inne, et plat\u00e5, en fot som et fjell reiser seg fra.\u201d<\/p><\/blockquote>\n

Jeg tenkte p\u00e5 \u201dLay Down Your Weary Tune:\u201d<\/p>\n

\u201dThe ocean wild like an organ played
\nThe seaweed\u2019s wove its strands
\nThe crashin\u2019 waves like cymbals clashed
\nAgainst the rocks and sands.\u201d<\/p><\/blockquote>\n

\u201dDen tapte v\u00e5ren.\u201d<\/p>\n

Jeg tenkte p\u00e5 krigens gru.<\/p>\n

I cross the Green Mountain<\/p>\n

«I sit by the stream
\nHeaven blazing in my head
\nI dreamed a monstrous dream
\nSomething came up
\nOut of the sea
\nSwept through the land of
\nThe rich and the free.\u201d<\/p>\n

\u201dFlyene var borte, men brannen br\u00f8lte mot henne.
\nR\u00f8yken steg opp, tett som en vegg.
\nFlammen freste mot himmelen, og hele byen brant.\u201d<\/p><\/blockquote>\n

\u201dDen tapte v\u00e5ren.\u201d<\/p>\n

\u201dEn skikkelse lot v\u00e5rstr\u00e5lene varme det bleke ansiktet idet solen steg opp over den taggete fjellkjeden.\u201d<\/p>\n

\u201dI see my light come shining.\u201d
\n\u201dAny day now, I shall be released.\u201d<\/p><\/blockquote>\n

Stein Arne siterer ogs\u00e5 Nordahl Grieg i Den tapte v\u00e5ren, og det vi er helt sikre p\u00e5 er at Nordahl Grieg overhodet ikke var inspirert av Bob Dylan. Likevel skriver han:<\/p>\n

\u201dVerre enn brennende byer er den krig som ingen kan se
\nsom legger et giftig slimsl\u00f8r p\u00e5 bj\u00f8rker og jord og sne.\u201d<\/p><\/blockquote>\n

Slektskapet med tematikken i Bob Dylans svar p\u00e5 Picassos \u201dGuernica\u201d, \u201dA Hard Rain\u00b4s A-Gonna Fall\u201d er, for meg, b\u00e5de sterk og p\u00e5fallende, der han synger om \u201dWhere the pellets of poison are flooding their waters\u201d. Vi snakker alts\u00e5 ikke bare om inspirasjon, men kanskje like mye om slektskap. Vel er Stein Arne inspirert av Dylan, men det er ogs\u00e5 et slektskap i jakten p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte det personlige, i \u00e5 l\u00f8fte jegets, familiens, slektens og menneskeslektens historie, opp til det allmenne p\u00e5 en m\u00e5te som vekker gjenklang og gjenkjennelse, opplysning og erkjennelse i leseren og i lytteren, koste hva det koste vil. Inspirasjon & slektskap, kj\u00e6rlighet & tyveri. Love And Theft.<\/p>\n

Dylan har ytret bekymring for de av hans fans som stopper ved ham, og ikke g\u00e5r videre til Dylans egne inspirasjonskilder, det v\u00e6re seg Hank Williams eller Woody Guthrie, Jimmie Rodgers eller Muddy Waters, Charlie Patton eller Frank Sinatra, Rimbaud eller Whitman. Det er et uendelig villniss av sideelver av inspirasjon som str\u00f8mmer inn i Dylans kunst, og som str\u00f8mmer videre i ham. S\u00e5nn er livet. Stein Arne er opptatt av \u00e5 peke p\u00e5 Dylan, men Dylan peker videre, Jeg vil peke p\u00e5 dem begge. Stein Arne er i slekt med Dylan.<\/p>\n

\u201dDen tapte v\u00e5ren\u201d.<\/p>\n

\u201dVar de fortsatt ikke forn\u00f8yd?
\nVar dette Guds l\u00f8fte; \u00f8deleggelse og d\u00f8d?
\nFantes i det hele tatt Gud?\u201d<\/p>\n

\u201dShe just sit there as the night grows still
\nShe say who gonna take away his license to kill?\u201d<\/p>\n

H\u00e5pet. \u201dSollyset flakket over fjorden, og havet b\u00f8lget seg innover mot fjellet langt der inne som det alltid hadde gjort\u201d.<\/p><\/blockquote>\n

\u201dLet me drink from the waters<\/em>
\n where the mountain streams flood<\/em>
\n Let the smell of wildflowers<\/em>
\n flow free through my blood<\/em>
\n Let me sleep in your meadows<\/em>
\n with the green grassy leaves<\/em>
\n Let me walk down the highway<\/em>
\n with my brother in peace<\/em>
\n Let me die in my footsteps<\/em>
\n Before I go down under the ground.\u201d<\/em><\/p>\n

Takk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Bob Dylan som inspirasjonskilde i Stein Arne Nistads romaner. Johnny Borgans innlegg ved lansering av «Den tapte v\u00e5ren» Nobels Fredssenter 28.9.2016. \u201dDarkness at the break of noon Shadows even the silver spoon The handmade blade, the child\u2019s balloon Eclipses both … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[21,44,33,3,1],"tags":[],"class_list":["post-1538","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bob-dylan","category-historie","category-kultur","category-samfunn","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1538","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1538"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1538\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1547,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1538\/revisions\/1547"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1538"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1538"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1538"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}