{"id":1457,"date":"2016-05-19T13:11:05","date_gmt":"2016-05-19T13:11:05","guid":{"rendered":"http:\/\/senorc.no\/?p=1457"},"modified":"2016-05-19T13:11:05","modified_gmt":"2016-05-19T13:11:05","slug":"fallen-angels-nok-en-bit-i-mesterens-puslespill","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/senorc.no\/?p=1457","title":{"rendered":"Fallen Angels – nok en bit i mesterens puslespill!"},"content":{"rendered":"

\"DylanAngels\"<\/a>De som har fulgt meg en stund vet at jeg er lidenskapelig Dylan-fan, kanskje p\u00e5 grensen til \u00e5 v\u00e6re ukritisk. Men i min verden finnes det f\u00e5, hvis noen som kan n\u00e5 opp til hans standard n\u00e5r det gjelder poetisk og musikalsk uttrykk. Dylans katalog er et overfl\u00f8dighetshorn, og en inspirasjonskilde ogs\u00e5 til min egen roman \u00abSeks dager i april\u00bb som kom for et dr\u00f8yt \u00e5r siden. Den er bl.a. inspirert av en av Dylans aller f\u00f8rste sanger; \u00abJohn Brown\u00bb.<\/p>\n

N\u00e5 er Dylan aktuell igjen med andre volum av sitt \u00abSinatra\u00bb og \u00abAmerican song book\u00bb-prosjekt. \u00a0\u00abShadows in the night\u00bb kom i 2015 og det nye albumet \u00abFallen angels\u00bb er en direkte fortsettelse. Begge platene ble spilt inn samtidig og er basert p\u00e5 det samme nesten perfekte konseptet.<\/p>\n

Men hva er perfekt? Det perfekte ligger sjelden i det perfeksjonerte utrykket, hvor hver en tone og pitch er n\u00f8yaktig avstemt rent objektivt sett. Nei, snarere handler det perfekte om en b\u00e6rende ide, og utnytte ufullkommenhet og begrensinger til det ytterste. Less is more. Derfor er Dylans \u00abShadows in the Night\u00bb og \u00abFallen Angels\u00bb n\u00e6rmest perfekte utgivelser. Det er mange grunner til det.<\/p>\n

Den viktigste er kanskje Dylans egen innfallsvinkel til prosjektet. Det handler om respekt og kj\u00e6rlighet til sanger, som stammer langt tilbake fra og som er en del av den amerikanske sangboka. Det handler ogs\u00e5 om Dylans modenhet og evne til \u00e5 se igjennom begrensingene og vante forutsetninger. Sangene p\u00e5 utgivelsen har v\u00e6rt fremf\u00f8rt av Sinatra og massevis av andre artister. Det gj\u00f8r dem nesten uangripelige, i den forstand at det neppe kan v\u00e6re noe nytt \u00e5 tilf\u00f8re. Men det er det Dylan gj\u00f8r. Med et lite band med en opptaksteknikk hvor alt spilles in live i studio, uten hodetelefoner og annet fiksfakseri. Rett og slett et band som gj\u00f8r det de kan, nemlig \u00e5 spille musikk. Og det er ikke hvilket som helst band, for Dylans musikere er kanskje et av verdens mest samspilte band etter \u00e5revis p\u00e5 veien. Og utgivelsen er en nesten sanselig aff\u00e6re. Det er som \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 en klubb med et band som spiller engasjert. N\u00e6rv\u00e6ret p\u00e5 begge platene er p\u00e5tagelig; et pust, eller en bevegelse, et knirk, en h\u00e5nd p\u00e5 en streng eller en bue som sl\u00e5r an en tone p\u00e5 kontrabassen.<\/p>\n

Lavm\u00e6lt er et n\u00f8kkelord, tid er et annet. Dylan skaper nedstrippede versjoner av velkjente klassikere, hvor bass, steel-gitar og en enkel fiolin erstatter strykere og bl\u00e5sere. B\u00e5de Dylan og musikerne har all verdens av tid, tid til \u00e5 la hver tone klinge ut, og bli gjenkjennbar og h\u00f8rbar. Tid til \u00e5 la hver enkelt av sangene fremst\u00e5 i kondensert form, hvor grunnid\u00e9en og musikken f\u00e5r st\u00e5 i sentrum. Og midt i dette vidunderlige musikalske landskapet st\u00e5r Dylan, som en bauta av autoritet med genuin omsorg for teksten og med en genial formidlingsevne. Han bruker det han har, en stemme som er sliten og levd, men som fungerer som hans instrument og som er hans gave til oss. Han er s\u00e5 neddempet og avslappet at det er en fryd. Han lar hvert ord formidles og fraseres, og han lar det skje stille, nakent og troverdig. Han trenger ikke bevise noe og er trygg nok til \u00e5 ta i disse sangene og reformulerer dem og omskaper dem i sitt eget bilde, og gj\u00f8r dem til sine egne sanger.<\/p>\n

Et eksempel er \u00abMelancholy Mood\u00bb, som starter med en lang gitarintro, som glir over i en langsom ball room-versjon med gitar og trommer. Dylan synger flott og i den grad det er snakk om heshet er det mer som en underliggende rustikk varm f\u00f8lelse enn manglende evne til \u00e5 synge. \u00abAll or Nothing at all\u00bb fortsetter i samme gate, neddempet og enkelt med Dylans stemme i sentrum, mens musikerne byr p\u00e5 et vakkert og detaljert musikalsk bakteppe. \u00abCome Rain or Come Shine\u00bb \u00e5pner med et slags \u00abstrykerarrangement\u00bb for bass og gitar. \u00a0\u00abThat Old Black Magic\u00bb skiller seg ut. Den starter med en sofistikert trommeintro med visper og symbaler. Den har et h\u00f8yere tempo enn de \u00f8vrige, og den er rytmisk nesten perfekt. Dylans timing er ogs\u00e5 fantastisk og resultatet er en l\u00e5t som swinger voldsomt. Og slik kunne jeg fortsette. Hver sang har sin egen karakter, patina og musikalske val\u00f8r.<\/p>\n

\u00abFallen angels\u00bb er en Dylan utgivelse som gj\u00f8r et uutslettelig inntrykk. Selv om det handler om andres sanger og om andres tekster s\u00e5 fremst\u00e5r Dylan som mesteren \u2013 han som en gang for alle demonstrerer at han er den st\u00f8rste. Den st\u00f8rste l\u00e5tskriveren. Den st\u00f8rste tekstforfatteren. Den st\u00f8rste formidleren. Og den mest innovative av dem alle. Dylans \u00abShadows in the night\u00bb og \u00abFallen Angels\u00bb er mesterens mesterverk. Han gir oss tilbake musikken og tilbyr de av oss som er facebooked en liten musikalsk oase. Den kan vi v\u00e6re i og gjenvinne en liten bit av det som er v\u00e5r st\u00f8rste mangelvare; tid til \u00e5 lytte, tid til \u00e5 leve, tid til \u00e5 tenke. Dylan har gitt oss musikken. N\u00e5 gir han oss ogs\u00e5 ettertanken og hans egen kj\u00e6rlighet til den musikken, som er brikker i hans musikalske historie.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De som har fulgt meg en stund vet at jeg er lidenskapelig Dylan-fan, kanskje p\u00e5 grensen til \u00e5 v\u00e6re ukritisk. Men i min verden finnes det f\u00e5, hvis noen som kan n\u00e5 opp til hans standard n\u00e5r det gjelder poetisk … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[21,18,33,36,1],"tags":[45,46,50],"class_list":["post-1457","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bob-dylan","category-fidelity","category-kultur","category-musikk","category-uncategorized","tag-bob-dylan","tag-fallen-angels","tag-stein-arne-nistad"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1457","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1457"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1457\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1459,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1457\/revisions\/1459"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1457"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1457"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/senorc.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1457"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}