\u00ab Den tapte v\u00e5ren\u00bb er Stein Arne Nistads andre frittst\u00e5ende roman basert p\u00e5 krigshandlingene i Narvik, og handlingen utspiller seg i tidsrommet fra Narvik ble h\u00e6rtatt av Hitlers styrker 9. april og to m\u00e5neder fram i tid.<\/p>\n
Historien fortelles gjennom sykepleierstudenten Elise, den tyske elitesoldaten Heinrich og bondekonen Elisabeth. Fra disse tre perspektivene f\u00e5r vi et detaljert og troverdig innblikk i krigens brutalitet og kampen for \u00e5 overleve. Som sykepleier i et katastrofeomr\u00e5de, som innbygger p\u00e5 flukt og ikke minst som tysk soldat. I s\u00e5 m\u00e5te er boken ogs\u00e5 et nyttig bidrag i fortellingen om den tyske soldats situasjon. Den stereotypiserte versjonen tilf\u00f8res rettmessig en nyanse, hvilket er en styrke for boken og dens dramaturgi. Den hyppige vekslingen mellom perspektivene er et smart og gjennomtenkt virkemiddel som tar meg fra side til side, uten \u00e5 la meg nevneverdig \u00abforstyrre\u00bb verken av tid eller rom.<\/p>\n
Som leser kommer jeg tett p\u00e5 persongalleriet, men ogs\u00e5 p\u00e5 geografi og landskap. Litt svulstig sagt tar man som leser bolig i Elises utslitte og forfrosne kropp i det hun segner om utenfor inngangsd\u00f8ren til en bolig i Tjeldebotn. S\u00e5 levende er beskrivelsene. Som lokalkjent kan man ogs\u00e5 se for seg omr\u00e5det hvor Heinrich har s\u00f8kt tilflukt i en skytterstilling ved havet. N\u00e5 kjenner jeg ikke forfatterens forutsetninger, tilknytning til Nord-Norge eller hans research. Det er for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 irrelevant hvordan han har tilegnet seg kunnskapen som ligger bak hans fiksjon med p\u00e5st\u00e5tt solid forankring i historisk fakta. Poenget er at troverdigheten ikke utfordres. Og det skjer ikke.<\/p>\n
Kan en forfatter la seg forf\u00f8re av sin egen spr\u00e5kmektighet? I s\u00e5 stor grad at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av framdrift og dramaturgi? \u00ab Den tapte v\u00e5ren\u00bb gis tidvis en f\u00f8lelse av akkurat det. At Nistad har ordet i sin makt er hevet over tvil. Tidvis er spr\u00e5ket p\u00e5 grensen til det geniale – men ikke alltid. I innledende fase, og f\u00f8r koden ble knekt, ble det faktisk i overkant mye ordgyteri. S\u00e5 er det en grense da, for hvor malerisk man kan tillate seg \u00e5 v\u00e6re i skildringen av blod, g\u00f8rr, d\u00f8d og fortvilelse. Boken og dens rytme ville st\u00e5tte seg enda bedre med en mer gjennomtenkt og balansert bruk av denne typen spr\u00e5klige virkemidler.<\/p>\n
Definisjonen av en spenningsroman vil alltid v\u00e6re gjenstand for diskusjon. \u00ab Den tapte v\u00e5ren\u00bb balanserer helt p\u00e5 grensen, men tvilen kommer forfatteren til gode. Gjennom komposisjon, levende skildringer og troverdighet klarer Stein Arne Nistad \u00e5 bygge opp en nysgjerrighet og en spenning som utl\u00f8ses f\u00f8rst p\u00e5 de siste sidene. I s\u00e5 m\u00e5te har han sine ord p\u00e5 omslaget i behold.<\/p>\n
\u00abDen tapte v\u00e5ren\u00bb er en lokalhistorisk roman som fortjener \u00e5 bli lest.<\/strong> Den tapte v\u00e5ren anmeldt av Kjell Rune Henriksen, Harstad Tidende 19. nov. 2016 Kan en forfatter fra Oslo, med troverdighet, skrive en historisk roman fra en krigsherjet Narvik by. Ja visst. \u00ab Den tapte v\u00e5ren\u00bb er Stein Arne Nistads andre … Les videre
\n\u00a9 Harstad Tidende<\/p>\n![\"harstad_tapt_var\"](\"http:\/\/senorc.no\/wp-content\/uploads\/2017\/01\/Harstad_tapt_v\u00e5r.jpg\")
<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"