{"id":1575,"date":"2016-10-31T12:42:23","date_gmt":"2016-10-31T12:42:23","guid":{"rendered":"http:\/\/senorc.no\/?page_id=1575"},"modified":"2016-10-31T17:00:05","modified_gmt":"2016-10-31T17:00:05","slug":"tekstutdrag-den-tapte-varen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/senorc.no\/?page_id=1575","title":{"rendered":"Tekstutdrag: Den tapte v\u00e5ren"},"content":{"rendered":"

Den tapte v\u00e5ren<\/strong><\/p>\n

Ja, selv om jeg m\u00e5 vandre gjennom d\u00f8dsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt, for du er med meg.<\/em><\/p>\n

Mannen var skitten. Han sto ved utkanten av det nye s\u00e5ret i byen og stirret tomt fremfor seg. \u00d8ynene sto ut i det magre, ubarberte ansiktet, over de hullete kl\u00e6rne som hang i laser rundt kroppen som hadde f\u00e5tt for lite mat, og n\u00e5 var blitt for liten. Det ulmet fortsatt, og et tynt sl\u00f8r av r\u00f8yk steg opp. Himmelen hang som et bl\u00e5tt teppe over det blikkstille havet, og solen gnistret i den hvite kalotten som dekket toppen av fjellet bak. Det nye lyset fl\u00f8t utover og gjorde fargene i landskapet rene og klare. Det var som det ville b\u00f8te p\u00e5 skadene, men branntomta l\u00e5 der like sort og \u00e5pen som sjelen til den plagede mannen. Der var lyset g\u00e5tt ut. Verken v\u00e5ren eller sommeren fantes lenger.<\/p>\n

Den velkjente lyden startet som en summing. Mannen begynte \u00e5 skjelve. Det rykket til i ansiktet f\u00f8r instinktene overtok, og han begynte \u00e5 l\u00f8pe. Lyden steg i styrke, og den hvinende lyden fra bombene n\u00e5dde ham idet han kastet seg inn i Bolagstunnelen. Den hadde pleid \u00e5 v\u00e6re overfylt, men n\u00e5 var de fleste dratt. En eim av gammel avf\u00f8ring og urin hang fortsatt igjen etter dem. Jordgulvet var dekket av skitne tepper, madrasser og kl\u00e6r. Snart kom det flere som reddet seg inn til det trygge, skjelvende felleskapet.<\/p>\n

Det var verre denne gangen. Lufta ble fylt av lukta fra brannen. Den smale stripen av bl\u00e5 himmel i tunnel\u00e5pningen forsvant idet dagen ble innhyllet i en ny m\u00f8rketid. Det ble tyngre \u00e5 puste.<\/p>\n

Mannen gjorde som de andre. Rev strimler av kl\u00e6rne som l\u00e5 der til et munnbind, som han med skjelvende hender og store anstrengelser knyttet bak i nakken.<\/p>\n

En skikkelse ble til midt i r\u00f8yken, f\u00f8rst bare konturene, men s\u00e5 en kvinne som l\u00f8p. Hun bar en bylt foran p\u00e5 brystet og en slags sekk p\u00e5 ryggen. Skrekken var som marmor i ansiktet hennes, men viljen lyste i de vaktsomme \u00f8ynene, som tok inn alt de kunne se.<\/p>\n

Den magre, skitne mannen fektet og ropte mot henne. Han ville advare henne, f\u00e5 henne til \u00e5 bli. Han ville forklare at verden utenfor ville ta alt fra henne.<\/p>\n

Men hun lot seg ikke stoppe, bare snublet seg videre innover i tunnelen mot utgangen p\u00e5 den andre siden. Hun n\u00e5dde den idet ilden kastet et skarpt, flakkende lys gjennom den tapte v\u00e5rens halvm\u00f8rke, mens lyden av fly, hvinende bomber og br\u00f8let fra den voldsomme brannen tiltok i styrke.<\/p>\n

…………………………………………….<\/p>\n

Elise \u2013 tidlig morgen 9. april, Oscarsborg i Narvik<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r begynner egentlig en krig? Som slutten p\u00e5 en lang rekke valg, en opptrapping over dager og m\u00e5neder? Eller som en plutselig hendelse som kommer ingensteds fra? Det var ikke det at det ikke hadde v\u00e6rt signaler. Hotellet i byen var fullt av folk med fremmede stemmer og spr\u00e5k. Folk som ikke h\u00f8rte til her.<\/p>\n

Men var de en del av en krig?<\/p>\n

Kanskje en forberedelse eller et forsvar, de som skulle hindre den i \u00e5 komme? En del av noe som skulle bringe verden en omdreining videre til en mer fredfull utgave av seg selv eller motsatt? En del av det som skulle forkulle fremtiden?<\/p>\n

For Elise kom krigen som en ukjent lyd gjennom stormen. Lyder fra menn som marsjerte i gatene. Svake lyder som vinden skjulte blant sine egne lyder, men som likevel var der, og som forstyrret Elise der hun sov seg gjennom den urolige natta, slik at hun kastet seg rundt uten \u00e5 forst\u00e5 at det var lyden av krig hun h\u00f8rte.<\/p>\n

S\u00f8vnen bar henne p\u00e5 urolige hender enn\u00e5 et par timer, f\u00f8r et par tunge dr\u00f8nn kom drivende med vinden og vekket henne. Hun ble liggende overrasket med oppsperrede \u00f8yne og lytte etter mer, men det var bare stormen hun h\u00f8rte. S\u00e5, plutselig og uten forvarsel, flere dr\u00f8nn, tunge og skremmende, som m\u00e5tte vekke opp hele byen.<\/p>\n

Oppkavede stemmer i huset, folk som l\u00f8p ut i gatene for \u00e5 forst\u00e5 hva som p\u00e5gikk, tunge trinn i trappa, en d\u00f8r som smalt i, og opphissede stemmer med sp\u00f8rsm\u00e5l uten svar. Men fortsatt var krigen forkledd, den var en del av vinden og de tunge sn\u00f8bygene som sveipet gjennom gatene og virvlet opp sn\u00f8en som allerede hadde falt. Noen ganger som et kav av hvitt, vind og sn\u00f8 som skjulte det som sto p\u00e5 og det som skulle komme om bare litt. Om noen f\u00e5 \u00f8yeblikk skulle det komme, for det som drev gjennom natta, var lyden av krig.<\/p>\n

Det var slik den begynte. Elises krig som fikk en sen begynnelse, men som kanskje aldri helt kom til \u00e5 slutte. For Elise visste med ett at dette var en krig som bar asken med seg. En aske fra alt det som m\u00e5tte oppl\u00f8ses for at krigen skulle f\u00e5 utfolde seg i alt sitt vesen. Med all sin \u00f8deleggende kraft.<\/p>\n

Da de siste tunge dr\u00f8nnene d\u00f8de ut, reiste Elise seg sakte, ikke redd og desperat, men rolig og m\u00e5lrettet. Hun rettet seg opp, slo teppet om seg og fant frem kl\u00e6rne og kledde seg. Ikke for fort, men med veloverveide og planlagte bevegelser. Hun gredde h\u00e5ret og fant frem den staselige, gr\u00f8nne k\u00e5pen som hun var s\u00e5 glad i, den faren hadde kj\u00f8pt til henne p\u00e5 en av sine turer til Oslo, eller var det Hamburg?<\/p>\n

Hun husket ikke helt, for faren reiste s\u00e5 mye, men s\u00e5 kom hun p\u00e5 det. K\u00e5pen var kj\u00f8pt i Hamburg og pelslua i Oslo. Hun hadde f\u00e5tt dem samtidig i fjor h\u00f8st.<\/p>\n

\u2013 Du er ikke et barn lenger, og du m\u00e5 v\u00e6re b\u00e5de varm og velkledd i vinter! hadde faren sagt da han ga henne to pakker og smilte. Blikket avsl\u00f8rte at han var forventningsfull og stolt som en hane da hun pakket ut gavene. Og med god grunn, for hun hadde aldri f\u00f8r f\u00f8lt seg s\u00e5 fin som da hun tok p\u00e5 seg den nye, gr\u00f8nne k\u00e5pen, som passet henne perfekt.<\/p>\n

Elise knyttet skjerfet rundt halsen og trakk pelslua fra Oslo godt nedover \u00f8rene f\u00f8r hun gikk ut. De sorte skinnhanskene satt som st\u00f8pt, og den h\u00f8yreiste skikkelsen med det blonde h\u00e5ret nedkjempet vinden, som rusket og rev i henne uten \u00e5 skape annen uro enn at k\u00e5pekanten slo og flagret rundt skj\u00f8rtet og bena hennes.<\/p>\n

Elise gikk st\u00f8dig fremover med kraftfulle skritt slik hun alltid gjorde, og de bar henne mot torget. Hun ville ta denne krigen n\u00e6rmere i \u00f8yesyn. Klokken var litt over fem, og selv om v\u00e6ret gjorde sitt for \u00e5 holde folk inne, var det fullt av folk ute i halvm\u00f8rket. Folk som henne, som m\u00e5tte se.<\/p>\n

P\u00e5 torget sto en stor, norsk tropp oppstilt. Soldatene s\u00e5 slitne ut og hadde nok marsjert hele natta. Blikkene flakket urolig rundt og nedover mot m\u00f8rket som skjulte havet og havna, mens de holdt sin egen trygghet hardt med kalde fingre rundt skarpladde gev\u00e6r, selve symbolet p\u00e5 ordenes undergang og maktesl\u00f8shet. To offiserer sto foran dem.<\/p>\n

Elise kjente igjen en av dem som oberst Sundlo. Mannen som skulle forsvare byen, men som alle visste var aktiv politiker i Nasjonal Samling med mer sympati for Nazi-Tyskland enn godt var, og som kanskje heller ville forsvare det han trodde p\u00e5, og ofre byen hvis det r\u00f8ynet p\u00e5.<\/p>\n

Plutselig beveget m\u00f8rket seg. Fremmede stemmer og kommandorop. En tropp soldater med st\u00e5lhjelmer og skjeggstubber som var minst tre, fire dager gamle, ble til i sn\u00f8drevet. Ingenting skjedde.<\/p>\n

De nye fiendene tok hverandre i \u00f8yesyn. Sveipet over hverandre. Studerte hverandres trygghet og evnen til \u00e5 \u00f8delegge den.<\/p>\n

S\u00e5 en ny lyd.<\/p>\n

Billykter skar m\u00f8rket i stykker, danset opp og ned f\u00f8r konturene av en bil tegnet seg i halvm\u00f8rket. En av Narviks drosjer kom i full fart opp fra havna og br\u00e5bremset p\u00e5 torget foran de to kampklare troppene som voktet p\u00e5 hverandre.<\/p>\n

To offiserer i feltgr\u00e5 uniformer steg ut og gikk mot mannen som sto fremst i troppen. Oberst Sundlo og to tyskere. De diskuterte kraftfullt, men rolig, med verdighet eller med svik. Den andre norske offiseren ble statist, en tilskuer uten stemme, som bare m\u00e5tte f\u00f8ye seg.<\/p>\n

Sundlo tok ordet, og et skarpt kommandorop r\u00f8pet at alt var avgjort. De norske soldatene og den tause norske offiseren snudde br\u00e5tt om og marsjerte taktfast ut av byen. Minst to hundre mann forsvant oppover gatene, ut av Narvik og ble usynlige i stormen.<\/p>\n

Oberst Sundlo sto igjen og samtalte blekt med de tyske offiserene. De pekte og gestikulerte.<\/p>\n

Nye kommandorop.<\/p>\n

Den tyske troppen ble til mindre grupper som spredte seg utover i alle retninger. De to tyske offiserene og oberst Sundlo gikk mot Hotell Royal mens de snakket vennlig sammen.<\/p>\n

Kjente de hverandre?<\/p>\n

Var det gamle venner som m\u00f8ttes?<\/p>\n

Folk skulle vekk og hjem. Nye ord og kommanderende stemmer l\u00f8d i byen.<\/p>\n

\u2013 Gehen Sie nach Hause! Es ist verboten, auf der Stra\u00dfe zu bleiben!<\/p>\n

Bort fra torget, bort fra gatene. For n\u00e5 var det tyskerne som bestemte.<\/p>\n

Elise kastet et stolt blikk mot soldatene og gjorde seg rak f\u00f8r hun uvillig fulgte ordren. Samme veien tilbake, men som likevel ikke var den samme.<\/p>\n

Veien var endret.<\/p>\n

Narvik var endret!<\/p>\n

Hun \u00e5pnet d\u00f8ra, og i det samme tok vinden tak. Den ville rive d\u00f8ra \u00e5pen og herje fritt i gangen. Men Elise holdt den fast og dro den igjen, selv om vinden aldri s\u00e5 mye ville holde den \u00e5pen.<\/p>\n

S\u00e5 hektet hun av seg k\u00e5pen og hengte den p\u00e5 plass. Bak seg h\u00f8rte hun fremmede stemmer fra dem som hadde overtatt og bestemte.<\/p>\n

Hun h\u00f8rte ingen skudd eller dr\u00f8nn, bare lyden av krigen som var kommet.<\/p>\n