And don`t criticize what you can’t understand.

Jeg er opprørt og sint. Årsaken er VG i dag, hvor dødstidspunkt for et Utøya-offer vurderes ut fra når politiet pågrep gjerningsmannen. VG og bistandsadvokater går inn i den destruktive og meningsløse «hva-om»-spiralen. Det finnes ikke noen «hva-om»-mulighet. De brutale fakta er at de som er døde er døde, de som er skadet er skadet, de som prøvde å hjelpe prøvde å hjelpe!

I etterpåklokskapens lys er det lett å se hva som kunne og kanskje burde vært gjort annerledes. Men – da glemmer man det viktigste. Mye av denne kunnskapen var hverken kjent eller mulig å forholde seg til mens det hele pågikk.

Har VG glemt de faktiske forhold? Regjeringskvartalet var bombet tilbake til steinalderen. Det var en så utfordrende situasjon at det knappest er å forestille seg. Midt oppi dette kommer så Utøya – og gjør en kompleks og uoversiktlig situasjon fullstendig kaotisk og uforutsigbar! Politiets oppgave var å uskadeliggjøre en fiende de ikke ante hvem var, eller hva den hadde fore. Har vi glemt at da Utøya startet var det allerede en muslimsk terrorgruppe som hadde påtatt seg ansvaret for bomben i Oslo sentrum?

Så hva sto politiet overfor på Utøya? Var det en eller flere terrorister? Hvilke våpen og utstyr hadde de? Hvilke andre mål hadde de? Fantes det flere bomber eller mål i Oslo sentrum?  Alt det vi nå vet var ukjent informasjon da Utøya startet. Historien ble gradvis avdekket gjennom ulike kanaler i løpet av de neste minuttene – og min hypotese er at folk som fulgte Twitter og sosiale medier tidvis var bedre orientert enn politiet, som var i aktiv operasjon i felten.

Gitt den ekstreme situasjonen, synes jeg det nesten er oppsiktsvekkende at Politiet greide å omdisponere og uskadeliggjøre terroristen i løpet av en time – ut fra den ressurssituasjonen de hadde.

Men nå er tiden for samhold tydeligvis over, i regi av VG og bistandsadvokater, som er i gang med en heksejakt, hvor de spekulerer over de vurderingene som ble gjort under aksjonen og konsekvensene av disse. Det gjelder for eksempel håndteringen av samtalene med en kommandør, som ringer midt i en massakre og sier han vil overgi seg.  Ingen ante at det fantes en kommandør. Ingen visste hva vi sto ovenfor – eller hva motivet til kommandøren var. Var det et lokkemiddel, var det en avsporing, var det falsk oppringing? Alt dettet skjedde i et kaos av oppringninger hvor nødnummer og telefonnett brøt sammen både på grunn av Utøya og bombeeksplosjonen i Oslo.

Joda, det finnes helt klart klanderverdige forhold og prosedyrer, som burde vært håndtert annerledes – basert på det vi nå vet. Jeg er selvsagt for at hendelsesforløpet gjennomgås i detalj, i den hensikt å lære og å forbedre rutiner og prosedyrer. Men, alltid med det perspektivet at denne situasjonen i all sin gru og galskap, var umulig å forutsi og planlegge for.  Derfor ville enhver prosedyre eller plan trolig feilet – fordi scenarioet nesten er umulig å tenke seg.

Det finnes ikke noe «hva-om»-scenario annet enn som fantasier og traumer. Det finnes ikke noe annet alternativ enn det som faktisk har skjedd. Derfor ber jeg VG og bistandsadvokater spare oss for oppslag og tilnærminger, som gjør ting verre og traumatiserer flere. Jeg er overbevist om at de politifolkene som deltok handlet ut fra det de mente var riktig gitt situasjonen. De har helt sikker nok med å bearbeide sine egne «hva-om»- scenarioer. De pårørende får det neppe lettere om teoretikere og journalister beregner «optimale» hendelsesforløp og beregner hvem som da ville overlevd. Det skaper bare flere traumer og flere ofre.

Spar oss!