Rita Engedalen er ute med sin fjerde plate, og følger opp Spellemannspris vinner "Heaven ain’t Ready for Me Yet" fra 2006 og "The Tree Still Standing" fra 2008. Rita Engedalen sammen med Backbone og gitaristen Morten Omlid byr på blues av edlere merke. Rita Engedalens stemme er så blå og har så mye uttrykk at den i seg selv gjør denne plata. Når hun i tillegg lener seg på en gjesteliste med bl.a. Bjørn Berge, Tuva L. Syvertsen og Sven Zetterberg er det bare å gi seg over. Rita Engedalen beveger seg langs flere stier i blusen fra ganske tungt arrangerte låter til nesten rene vokallåter som "Lord I feel better" hvor det sentrale elementet er en basstromme og en parti med hardingfele. Denne uttrykksfulle duetten med Tuva L. Syvertsen er alene verdt utgivelsen. Men det stopper ikke her, for Engedalen beveger seg gjennom bluesdeltaet som hun skulle vært flaska opp der. Engedalens overbevisende "Saras Kitchen" kunne liker godt vært signert Muddy Waters eller Dylan eller Robert Johnsen! Engedalen har en stemme som ER blues og når hun i tillegg har skjønt hva blues handler om på det aller innerste og dypeste plan, har hun samtidig definert sin egen suksess. "Chapels and Bars" er en maktdemonstrasjon av hvor flott blues kan gjøres og hvor "godt" det kan være å lytte til. Terningkast seks, eller fem stjerner eller toppkarakter på enhver skala du måtte velge. Rita Engedalen bare har det og på denne utgivelsen funker det. Jeg elsker det jeg hører og takker for en stor musikalsk opplevelse – i det gospelsangen «Holy land» i med Coahoma Community College Choir og «Epilogue, bless the hours» toner ut og har gjort mitt musikalske univers rikere.