The Avett Brothers: I and Love and You

Under Grammy utdelingen i år spilte Avett Brothers, Mumford And Sons og Bob Dylan på samme scene (http://youtu.be/gPYvz9QEqUI ) Sant å si så hadde jeg egentlig ikke hørt om de to førstnevnte gruppene før. Nå er jeg blodfan av begge og skrev om Mumford And Sons i forrige utgave av Fidelity. Nå handler det om The Avett Brotheres. De er et folk rock band fra North Carolina som har holdt det gående fra 2002. De har utgitt sju plater men fikk egentlig sitt internasjonale gjennombrudd med "I and Love and You" som ble produsert av Rick Rubin og utgitt på Sony Music. De tidligere platene ble utgitt på mindre kjente selskap. Bandet har allerede gjestet Norge flere ganger, og leverte visstnok en av "Øyas" beste konserter i år. Avett Brothers handler om en slags americano og roots musikk "revisited". De tør å utfordre konvensjonene og enkelte av låtene beveger seg langt inn på området pop og rock, til tross for at dette er en helakustisk greie med bass, banjo, piano og gitarer. Bandet utstråler en ekstrem energi på scenen og denne energien er lett å føle også på studioproduksjonene. De trøkker til så det holder, og gir jernet til tross for at de rent visuelt sette fremstår som jesusinspirerte gutunger i konfirmasjonsdress … For meg er Avett Brotheres et band som gir håp for både denne sjangeren og "ekte" musikk. "I and Love and You" er i all sin enkelhet svært vellykket og variert – og det byr på gode melodier, fikse arrangementer og energiske musikere og vokalister. Jeg gleder meg allerede til bandets neste utgivelse, som kommer tidlig i 2012 og som igjen er produsert av Rick Rubin.

Hilde Louise Asbjørnsen: Divin’ at the Oceansound

Hilde Louise Asbjørnsen er en både travel og flink. Våren 2011hadde hun hovedrollen i musikalen "The Producers", hun vant NRKs dirigentkonkurranse "Maestro" og som ikke det var nok har hun rukket å utgi en ny CD. Vårprosjektene er imponerende i seg selv, men mest imponerende er den nye plata. Den er basert på hennes eget materiale fra tidligere utgivelser og grepet denne gangen er å spille disse live i studio. Det har hun gjort i platestudio med publikum til stede. Stedet var Oceansound på Giske og i Basses Bibliotek i Oslo. Resultatet er meget overbevisende og engasjerende. Når publikum er til stede skjer det noe med bandet og Asbjørnsen. Her spruter det av energi og spilleglede. Lydkvaliteten er av ypperste slag og hverken produsenten og mastering-folket har falt for å komprimere lydbildet. Derfor oppleves platen som en ekstremt levende og dynamisk innspilling som bokstaveligtalt swinger. Asbjørnsens kvaliteter som jazzsangerinne har hun dokumentert til gangs på sine tidligere utgivelser. På denne platen tar hun virkelig av i ordets mest positive betydning. Hun synger med autoritet, engasjement og uttrykk – alt på en svært overbevisende og nesten perfekt måte. Vokalarbeidet er det virkelig flukt over. Musikerne blomster også, og spilleglede og virtuositet smitter over på publikum. De gir spontane applaus under veis. Dette er slik jazz kan være på sitt aller beste; tilgjengelig, interessant og engasjerende! Siden Asbjørnsen har plukket det beste fra sine tidligere utgivelser står vi igjen med en utgivelse hvor det meste klaffer. "Divin' at the Oceansound" er en fantastisk musikalsk og audiofil reise med musikalske og dynamiske detaljer på gourmet nivå! Pure nytelse!

CC Cowboys: Innriss

Jeg har utrolig sans CC Cowboys og for Magnus Grønnebergs tekster. Etter min mening er CC Cowboys noe av det beste norsk rock kan by på for tiden. Og det var før Innriss. På den nye plata overgår de seg selv og leverer sitt beste album til nå. Det er sjelden jeg virkelig får ståpels, men den tunge "rockern" "Jern og metall" har alt, med en drivende god melodi, en god tekst og et band som spiller rett fra levra men med en autoritet, kontroll og et uttrykk som funker som et lite h …! En åpenbar klassiker. Sangene på Innris bæres frem av Grønnebergs tekster. Han har en poetisk nerve og en sjelden språkfølelse som gjør at tekstene berører på et engasjerende, intellektuelt, menneskelig og til tider mystisk og utfordrende plan. Her er angst, uro – lys og mørke. Grønnebergs tekster beveger seg på et ganske så eksistensielt plan, og lodder dypere enn de fleste tekstforfattere beskjeftiger seg med. Jeg er mektig imponert. Musikalsk er det også en gjennomgående kvalitet som manifesteres gjennom en veteranenes musikalske erfaring og håndverk – men revitalisert og med en slags nyoppdaget lekenhet. På den monumentale tittellåta "Innriss" aner jeg inspirasjon fra gamle storheter som King Crimson, Pink Floyd og Moody Blues. Det virker også som hver låt er filt og gjennomarbeidet til et virkelig sitter Det gjør at albumet fremstår som helhetlig, helstøpt og umiskjennelig CC Cowboys – men likevel som nytt friskt og variert. Jeg er overbevist, entusiastisk og har kjøpt billetter til konsertene på deres norgesturne. Innriss er definitivt et av de bedre norske rockealbumene som er utgitt. Toppkarakter!

Rita Engedalen: Chapels and Bars

Rita Engedalen er ute med sin fjerde plate, og følger opp Spellemannspris vinner "Heaven ain’t Ready for Me Yet" fra 2006 og "The Tree Still Standing" fra 2008. Rita Engedalen sammen med Backbone og gitaristen Morten Omlid byr på blues av edlere merke. Rita Engedalens stemme er så blå og har så mye uttrykk at den i seg selv gjør denne plata. Når hun i tillegg lener seg på en gjesteliste med bl.a. Bjørn Berge, Tuva L. Syvertsen og Sven Zetterberg er det bare å gi seg over. Rita Engedalen beveger seg langs flere stier i blusen fra ganske tungt arrangerte låter til nesten rene vokallåter som "Lord I feel better" hvor det sentrale elementet er en basstromme og en parti med hardingfele. Denne uttrykksfulle duetten med Tuva L. Syvertsen er alene verdt utgivelsen. Men det stopper ikke her, for Engedalen beveger seg gjennom bluesdeltaet som hun skulle vært flaska opp der. Engedalens overbevisende "Saras Kitchen" kunne liker godt vært signert Muddy Waters eller Dylan eller Robert Johnsen! Engedalen har en stemme som ER blues og når hun i tillegg har skjønt hva blues handler om på det aller innerste og dypeste plan, har hun samtidig definert sin egen suksess. "Chapels and Bars" er en maktdemonstrasjon av hvor flott blues kan gjøres og hvor "godt" det kan være å lytte til. Terningkast seks, eller fem stjerner eller toppkarakter på enhver skala du måtte velge. Rita Engedalen bare har det og på denne utgivelsen funker det. Jeg elsker det jeg hører og takker for en stor musikalsk opplevelse – i det gospelsangen «Holy land» i med Coahoma Community College Choir og «Epilogue, bless the hours» toner ut og har gjort mitt musikalske univers rikere.

Karianne Arntzen Band: Sant

Jeg var veldig positiv til Karianne Arntzen Bands første utgivelse. Oppfølgeren gjør ikke like sterkt inntrykk, selv om det igjen handler om en meget god utgivelse. Hun har valgt å legge seg mer mot sofistikert vise og pop mer enn mot jazz. For meg gjør det at platen blir litt vel mainstream. Nå skal det sies at både produksjonene, lyden og det musikalske holder svært høy kvalitet. Flott lyd, gode melodier og vakker sang gjør det verdt å sjekke ut "Sant", selv om dette ikke oppleves veldig nyskapende.

Sosiale medier og gamle spøkelser

Derfor virker ikke push-, DM- og CRM-tankegang i sosiale medier!

Det hender nesten alltid. Når et nytt fenomen dukker opp betraktes det – og blir forsøkt å beskrive ved – bruk av eksisterende og velprøvde teorier, metoder og modeller. Når det gjelder sosiale medier møter jeg slike gamle spøkelser nesten daglig. Sosiale medier er ikke noe nytt. Det er DM 2.0, hevder den ene. Vareprat har eksistert så lenge jeg kan huske. Dette er ikke noe annet enn elektronisk vareprat, hevder den andre. Hva er egentlig forskjellen mellom DM og sosiale medier? – for i begge kanaler handler det om å skape dialog – og det er velkjent metodisk materie, hevder den tredje. Vi har modeller og verktøy for slikt. Bare se her, sier den fjerde og presenterer en faseinndelt pushbasert DM-modell. CRM-systemet er jo nettopp et forvaltningssystem for relasjoner, og det er klart at sosiale medier passer fint inn i det, sier den femte. Og slik går no dagan?

Jeg mener at denne innfallsvinkelen lett kan føre galt avsted. Sosiale medier i alt sitt mangfold er, slik jeg ser det, noe helt nytt, med sin helt egen dynamikk og egne spilleregler. Den virkelig store nyheten er at virksomheten i stor utstrekning har mistet fullstendig kontrollen over relasjonen og i hvilke virtuelle rom den utspiller seg. Virksomheten er prisgitt i hvilken grad relasjonene for kunden eller interessentene oppleves som viktig nok til å vedlikeholdes. Dessuten virker det som om relasjonen kundene eller interessentene har til hverandre er minst like viktig for dem som relasjonene til det produktet eller den virksomheten som "eier" eller er "årsaken" til at relasjonen i det hele tatt etableres. Det kan nesten virke som at en ny regel gjelder:

En virksomhets relasjon til en kunde/interessent kan aldri bli sterkere enn relasjonen den kundene/interessentene har til hverandre.

Tradisjonell DM- og CRM-tankegang er basert på en idé om at det er mulig å dokumentere og å få kontroll. Forutsetningen er at det er mulig å pushe informasjon og dokumentere innholdet i en lukket dialog med kundene. I sosiale medier fungerer det helt annerledes. Her er jo nettopp det å skape dialog med og mellom de som har relasjon til en merkevare, et produkt eller en virksomhet hovedpoenget. Det er ikke en gang sikkert at det vil kunne konverteres til mer salg på annen måte enn gjennom forsterket kundelojalitet og bedre forståelse for hva kundene virkelig ønsker.

Henriette Høyer i NSB, som jeg har referert til i andre blogginnlegg (stemmrfra12etasje.no), har skjønt det. Der i gården er nettopp det å forvalte relasjonene til kundene hovedpoenget, ikke nødvendigvis å rekruttere flest mulige inn i sosiale medier, som Facebook, eller å konvertere til mer salg. Høyer viste meg en statistikk hvor det nesten var et en-til-en-forhold mellom antall medlemmer i NSBs Facebook-gruppe og antall aktive medlemmer. Tallet er i og for seg ikke ekstremt imponerende, men 10.000 aktive kunder som aktivt skaper dialog med hverandre, og med NSB, er et fantastisk tall – fordi aktiviteten er så høy. NSB er et godt vertskap og får økt kundeinnsikt og lojalitet i belønning! Det er etter min mening virkelig å lykkes!

Egentlig er oppskriften like enkel som den er vanskelig å gjennomføre. Det handler om å skape reell merverdi for de som deltar i de sosiale mediene gjennom å oppmuntre og bidra til å skape dialog og innhold som gir merverdi. Det har NSB lyktes med. Det har også Mitsubishi fått til i dialogen omkring sin elektriske bil i-MiEV. Entusiasmen og engasjementet er så stort at dialogen og innholdet i stor utstrekning skapes av eierne av bilene som er solgt eller bestilt. Med andre ord er det ikke behov for push, men heller for å delta i og stimulere dialogen. Disse to eksemplene demonstrerer forskjellen mellom "push-markedsføring" tilpasset sosiale medier og dialog tilnærming. Både NSB og Mitsubishi fungerer som vertskap for dialogen – ikke som den som driver og påvirker den.

Utfordringen for CRM-systemene er at de er basert på å dokumentere informasjon og dialoger som om det oppstår i lukkede rom, i den forstand at virksomheten selv har kontroll i de kanalene den oppstår. Premissen for sosiale medier er en slags total åpenhet, hvor ingen har kontroll på hvilke dialoger som oppstår hvor. Hvordan skal et CRM-system kunne fange opp og dokumentere dette?

Den viktigste verdien, som blir stadig viktigere, er for de fleste virksomheter nettopp den relasjonsporteføljen den skaper og forvalter. Jeg tror det innebærer å etablere et slags nytt og fordomsfritt holistisk syn på hva en relasjon er, hvor den oppstår og hvordan den skal forvaltes i de ulike kanalene og i sosiale medier. Hvordan dette skal gjøres på en optimal måte tror jeg ingen vet sikkert. Det vil også variere fra virksomhet til virksomhet. Vi er alle i ferd med å lære gjennom vår deltagelse i et globalt fullskala-eksperiment. Det jeg imidlertid er overbevist om, er at løsningen neppe ligger i ukritisk å adoptere metoder, modeller og tankegang fra tradisjonelle DM og CRM. Da forsøker en å ta kontroll over en ny virkelighet med gammelt tankegods. Det pleier egentlig aldri å gå spesielt bra.