Melancholy Mood, Bob Dylan – fire sanger fra det nye albumet “Fallen Angels”

FallenEpDenne EPen blir utgitt i forbindelse med Bob Dylans Japan-turne våren 2016. Den inneholder fire sanger som alle er hentet fra det kommende albumet “Fallen Angels», som utgis i mai. De som venter en «ny» Bob Dylan-plate blir nok skuffet, for denne EPen fortsetter der «Shadows in the night» slapp. EPen inneholder ytterligere fire Frank Sinatra-coversanger og utrykket er lavmælte, nedstrippede versjoner av velkjente klassikere. Bob er vokalist i et tett og samspilt band, som byr på lekre arrangementer, hvor bass, steel-gitar og en enkel fiolin erstatter strykere og blåsere.

Selv om det meste av «Fallen Angels» mest sannsynlig er spilt inn samtidig med «Shadows in the night», fremstår sangene litt annerledes. De virker mer sofistikert og kanskje mer gjennomarbeidet enn arrangementene på «Shadows in the night». Bandet har kanskje utviklet materialet på veien, for de virker både mer samspilt og tryggere. Arrangementene er sobre, neddempede og vakre i all sin enkelhet.

Tittelsporet «Melancholy Mood» (YouTube) starter med en lang gitarintro, som glir over i en langsom «ball room»-versjon av sangen med gitar og trommer. Dylan synger minst like godt som på Shadows og i den grad det er snakk om heshet er det mer som en underliggende rustikk varm følelse enn manglende evne til å synge.

«All or Nothing at all» fortsetter i samme gate, neddempet og enkelt med Dylans stemme i sentrum, mens musikerne byr på et vakkert og detaljert musikalsk bakteppe.

«Come Rain or Come Shine» åpner med et slags «strykerarrangement» for bass og gitar. Sangen har et mer fullendt uttrykk enn det jeg opplevde da jeg hørte den live i Oslo i 2015. Igjen synger Dylan praktfullt og det er tydelig at han både liker og kler dette formatet.

Siste sang på EPen «That Old Black Magic» skiller seg mest ut. Den starter med en sofistikert trommeintro med visper og symbaler. Den har et høyere tempo enn de øvrige, og den er rytmisk nesten perfekt. Dylans timing er også fantastisk og resultatet er en låt som swinger voldsomt.

Skal en dømme ut fra denne EPen er «Fallen Angels» en ren fortsettelse av «Shadows in the night». Vi får en ny samling coverlåter, og de som likte Shadows vil trolig elske «Fallen Angels». Det er snakk om mer av det samme, dog kanskje i et mer utviklet og formfullendt uttrykk. Jeg liker det jeg hører og gleder meg til å høre resten av sangene på «Fallen Angels» når hele albumet kommer i mai.

Stein Arne Nistad, Fidelity

English version

Ps: Sjekk min Dylan og «John Brown» inspirerte roman «Seks dager i april» som har fått glimrende mottagelse av presse og publikum

Back Japan

Review: Melancholy Mood, Bob Dylan (Japan Tour «Fallen Angels» promotion EP)

FallenEpThis EP promotes Bob Dylan’s Japan 2016 tour, and contains four new songs. They are all from Dylan’s new album «Fallen Angels» scheduled for release in May.  First of all I have to disappoint those who expect a real new «Bob Dylan» album. The songs on this EP continues Dylan’s «Shadows in the night» Sintara Project and contains four covers.  Dylan is the lead singer in a dense and coherent band.  The band offers sophisticated musical arrangements. A steel guitar, a base and a singel violin replaces the strings and horns sections.

Rumors tell that «Fallen Angels» is from the same recording session as «Shadows in the night». Nevertheless, I feel that Dylan moves in a slightly new direction, judged from the four songs on the EP. They all seems more sophisticated and refined compared to the songs on «Shadows in the night». The band seems to have developed the songs on the road and present themselves as more coherent and safer. The arrangements are subdued and beautiful in its simplicity.

The title track «Melancholy mood» (YouTube) starts with a long guitar intro, which merge into a slow «ball room» version of the song. Dylan’s vocal is at least as good as on “Shadows”. If there is a talk of hoarseness, it is manifested as an underlying rustic feeling not as his ability to sing.

«All or nothing at all» is subdued and simple with Dylan’s voice in the center. The musicians contributes with a beautiful and detailed musical landscape with many musical details.

«Come rain or come shine» opens  with a bass and guitar “string arrangement”. This version is far better than the live version I heard in Oslo in 2015. Dylan’s vocal is magnificent and it is obvious that he respects and is in love with this kind of music.

The last song «That old black magic” stands out on this EP and starts with soft brushes on drums and cymbals. The song has a higher pace and is rhythmic close to perfect. Dylan’s timing is spot on and the result is a song that swings and is hard to resist.

Based on the four songs on this EP «Fallen Angels» is a straight follow up to  «Shadows in the night». We are talking about a new collection of covers. Those of us who liked “Shadows” we will probably love «Fallen Angels». The album seems to be more of the same, albeit in a more developed and aesthetic version. I personally look forward to the «complete» Fallen Angels.

Stein Arne Nistad

This is an automated translation of a Norwegian “Fidelity Magazine” article

Back Japan