En leseverdig roman om en brutal historie

Den tapte våren anmeldt av Kjell Rune Henriksen, Harstad Tidende 19. nov. 2016

Kan en forfatter fra Oslo, med troverdighet, skrive en historisk roman fra en krigsherjet Narvik by. Ja visst.

« Den tapte våren» er Stein Arne Nistads andre frittstående roman basert på krigshandlingene i Narvik, og handlingen utspiller seg i tidsrommet fra Narvik ble hærtatt av Hitlers styrker 9. april og to måneder fram i tid.

Historien fortelles gjennom sykepleierstudenten Elise, den tyske elitesoldaten Heinrich og bondekonen Elisabeth. Fra disse tre perspektivene får vi et detaljert og troverdig innblikk i krigens brutalitet og kampen for å overleve. Som sykepleier i et katastrofeområde, som innbygger på flukt og ikke minst som tysk soldat. I så måte er boken også et nyttig bidrag i fortellingen om den tyske soldats situasjon. Den stereotypiserte versjonen tilføres rettmessig en nyanse, hvilket er en styrke for boken og dens dramaturgi. Den hyppige vekslingen mellom perspektivene er et smart og gjennomtenkt virkemiddel som tar meg fra side til side, uten å la meg nevneverdig «forstyrre» verken av tid eller rom.

Som leser kommer jeg tett på persongalleriet, men også på geografi og landskap. Litt svulstig sagt tar man som leser bolig i Elises utslitte og forfrosne kropp i det hun segner om utenfor inngangsdøren til en bolig i Tjeldebotn. Så levende er beskrivelsene. Som lokalkjent kan man også se for seg området hvor Heinrich har søkt tilflukt i en skytterstilling ved havet. Nå kjenner jeg ikke forfatterens forutsetninger, tilknytning til Nord-Norge eller hans research. Det er for så vidt også irrelevant hvordan han har tilegnet seg kunnskapen som ligger bak hans fiksjon med påstått solid forankring i historisk fakta. Poenget er at troverdigheten ikke utfordres. Og det skjer ikke.

Kan en forfatter la seg forføre av sin egen språkmektighet? I så stor grad at det går på bekostning av framdrift og dramaturgi? « Den tapte våren» gis tidvis en følelse av akkurat det. At Nistad har ordet i sin makt er hevet over tvil. Tidvis er språket på grensen til det geniale – men ikke alltid. I innledende fase, og før koden ble knekt, ble det faktisk i overkant mye ordgyteri. Så er det en grense da, for hvor malerisk man kan tillate seg å være i skildringen av blod, gørr, død og fortvilelse. Boken og dens rytme ville ståtte seg enda bedre med en mer gjennomtenkt og balansert bruk av denne typen språklige virkemidler.

Definisjonen av en spenningsroman vil alltid være gjenstand for diskusjon. « Den tapte våren» balanserer helt på grensen, men tvilen kommer forfatteren til gode. Gjennom komposisjon, levende skildringer og troverdighet klarer Stein Arne Nistad å bygge opp en nysgjerrighet og en spenning som utløses først på de siste sidene. I så måte har han sine ord på omslaget i behold.

«Den tapte våren» er en lokalhistorisk roman som fortjener å bli lest.
© Harstad Tidende

harstad_tapt_var