Humanizing Technology

Together with Itera guru Rikard Strand, I was interviewed on technology trends and opportunities for Itera’s annual report. I think some perspectives and thoughts in this interview may be worth checking out. It`s a PDF, so click on the link.

HumanizingTechnology

My new book available worldwide!

The age of you

How to understand and benefit from Social media and the connected sosciety?
By Stein Arne Nistad

“The Age of You” is the story about a new society, TheAgeOfYouCoverwhere we break away from the established rules regarding communication, relationships and the way we do business.  It`s also a story about a major shift: we increasingly take control over our personal and commercial relationships. We alone decide who we want to listen to, and how we want to engage ourselves. «The age of You» explains the historical development; concepts and the foundation of networks, relations, social media and the new connected society. By referring to historical events, storytelling, models and case studies, the book is an engaging story about YOU and how to succeed in our connected society.

Available at Authorhouse,  amazon.comBarns&Noble etc.

Preview «The age of you»

Praise for the book:

  • Storytelling in a connected society unlocks the need for new models and approaches. Here, the author gives us a deeper understanding of the challenges ahead and what we need to do to effectively connect with and earn relevance within society. Brian Solis, Principal Analyst at Altimeter Group and the author of “What’s the Future of Business”
  • «The Age of You» is a fresh and intriguing look at the communication revolution. The author’s genuine interest in and understanding of science, including the physics of entropy and astronomy, are applied to a creative analysis of how communications is changing our world. The analysis of how transparent engagement with the market and external audiences also changes an organization internally was particularly valuable. – Gerald Baron, CEO at PIER Systems
  • Provocative, compelling, with brain stimulation blended with pragmatism. Fresh view of the new era we are living in with tips on making more out of it for individuals and organizations. John Nesheim, Cornell University – Entrepreneurship and best-selling author
  • There is a major need for this type of literature. Anne Grethe Solberg, Sociologist and Doctor PH. D. UIO

Available at Authorhouse,  amazon.comBarns&Noble etc.

The end of business as usual …

Brian Solis intervjuet av Stein Arne Nistad

Brian Solis er en av verdens ledende eksperter på sosiale medier og endringsprosesser. Han hevder at endringen vi i dag ser er fundamentale og gjennomgripende. Det handler om nye medarbeidere, adferdsmønster, organisasjons og forettingsmodeller. Hans budskap er såre enkelt. Adapt or die!

Queen Elisabeths Hotell i San Fransisco er som å gå inn i fortiden. Gamle draperier, tunge gardiner – fløyel og stilmøbler. Jeg sitter med PC-en på fanget – og reflekterer over mannen jeg traff til frokost. En fyr fra Orlando – som drev en fabrikk for produksjon av elektriske generatorer. “Sosiale medier – er irrelevant for vår bransje. Generatorer og Facebook – det hører bare ikke sammen”. Nesten som en PC foran peisen i en av stuene i Queen Elisabeths. Malplassert i et interiør som er hundre år gammelt og hvor tiden har stått stille. Faktisk hadde Brian Solis – mannen jeg skal møte passet bedre inn. Han samler på fyllepenner og hadde som hobby å utøve skrivekunsten edle art med håndskrift og blekkhus. Han ville passet inn på Queen Elisabeths. Men ikke nå lenger. Han har lagts skrivekunsten på hylla og i økende grad erstattet den med pekefingerbevegelser på iPhone og andre peker orienterte dingser.  Fremtiden er elektronisk og grenseløs flyt av informasjon – med hver og en av oss i sentrum – og ikke i fyllepenner.  Det avslører han i boken: “The End of business as usual”. Mannen fra Orlando har kanskje et og annet å lære?

The guru in the office

Brain Solis er internasjonal Guru og en av de sentrale i Altimeter Group. Til tross for sine drøye tjue ansatte er analyseselskapet et av de selskaper i verden som høster mest anerkjent for sin forskning på effekten av sosiale medier. Gründeren Carlén Lee og Brian Solis reiser verden rundt, publiserer bøker og driver konsulenttjenester. Jeg er spent når jeg ankommer et glassmonster og sikter meg på suite 606. Det er nesten som å ha fått audiens hos en eller annen prominent person. En høy dobbelt dør – men så bærer det inn i helt vanlige og gjenkjennbare kontorlokaler uten luksus eller ekstravaganse. Et møterom og et møtebord – og en hyggelig og svært i imøtekommende mann.  

Why should the man from Orlando bother?

Vi startere med mannen fra Orlando. Hvorfor skulle han bry seg? Brian Solis starter med hva en virksomhet handler om. Selvsagt er det virksomhets hensikt, men når det kommer til stykket handler det om menneske med ulike roller. Vi ønsker å arbeide så effektivt som mulig og å fylle vår rolle. Da handler om informasjon og beslutninger. I løpet av de siste tjue årene har Internett blitt en viktig kanal, sammen med telefon, faks og relasjoner. Vi har blitt mer mobile og vi bruker ulike kanaler for å samhandle. Sosiale medier kan selvsagt betraktes som en ny – eller en samling av nye kanaler. Og det er i og for seg riktig. Det virkelig nye er at disse kanylene gjør at det er lettere å få tak i informasjon. Terskelen har blitt lavere. Enda viktigere er at disse kanalene setter individet i sentrum. Det betyr at i sosiale medier flyter informasjonen til deg – og ikke bare informasjon men også nettverket. Vi lærer oss med andre ord at informasjon flyter til oss og at vi selv bestemmer. Det endrer fundamentalt hvordan vi både henter informasjon og bruker den. Også i selskaper hvor produktet er olje, generatorer, robotarmer – en veldig fysisk verden er det klart at dette endrer. Når folk endrer måtet de forholder seg til informasjon – så påvirker det også slike virksomheter. For informasjonen og kommunikasjon er like viktig for slike virksomheter – selv om sluttproduktet et er fysisk. Derfor blir diskusjonen om sosiale medier veldig lik den en hadde for tjue år siden når det gjaldt Internett. Hvorfor skal vi ha en webside – for vi har jo brosjyrer. Nå spør vi – hvorfor skal vi bruke tid på sosiale medier – vi har jo en Webside.

A new generation of employees

Solis tegner ut et komplekst bilde. Utfordringen for den fleste virksomhet er at de er i utakt med de nye arbeidstakerne.  Endringene i adferdsmønster skjer førts i de yngste lag av befolkningen – og referer til de han kaller “The Milleniums” – som er født etter 1980. De eldste er nå 32 og er på full fart ut i arbeidslivet. De fleste av de aktive i arbeidstakeren i dag er digitale – i den forstand at vi bruker datamaskiner og nettbaserte tjenester. “The milleniums”  går mye lenger. De er og lever nettbasert – og henter mesteparten av sine impulser og sitt beslutningsgrunnlag fra nettet, sosiale medier og sitt virtuelle nettverk. De agerer rette og slett annerledes – og forlater tradisjonelle kanaler.  I 2015 vil faktisk 50 % av aktiv arbeidsstokk tilhøre denne gruppen. Solis kaller dem “The Connected customer”. De er vant til å bruke sosiale medier – hvor impulser og informasjon derfra i stor gard preger deres måtte arbeide på og å ta beslutninger. Dette er et faktum som ikke kan velges bort, det er simpelthen en uunngåelig konsekvens av utviklingen. Samtidig så eksisterer jo de andre gruppene fortsatt – folk med tradisjonelt atferdsmønster. Derfor er det ikke slik at de tradisjonelle kanalene blir uinteressante eller uaktuelle. Men det en skal være klar over at denne utvikling vil fortsette – og ti femten år vil vi ikke engang tenke over at den har skjedd. Men å hevde at den ikke påvirkere eller har konsekvenser i dag er å lure seg selv sier Solis.

Your sons and your daughter are beyond your command

Problemet for mage ledere I tradisjonelle bransjer er at de hverken har evne eller vilje til å forstå hva som faktisk er i ferd med å skje. Mange er ikke stil sted i sosiale medier og arbeider ganske tradisjonelt innenfor ganske tradisjonell organiserte virksomheter basert på tradisjonelle forettingsmodeller. For folk som kanskje ikke engang leser sin egen E-post er det klart at sosiale medier kan virke både fremmed og truende. Men på et eller annet tidspunkt vil de møte et sannhetens øyeblikk – hor de innser at det som skjer både påvirker og endrer virksomheten. Både fordi arbeidstagerne endrer seg, samfunnet, rammebetingelser og forettingsmodeller.  Forhåpentligvis kommer ikke dette øyeblikket for sent …

The very uncommon – common sense

Hvis Solis har rett, at informasjon flyter til oss – i stedet for at vi henter den. At sosiale nettverk blir primærkilden for informasjon – hva da? Hvordan er det da mulig å lykkes? Og hva skjer når medarbeideren begynner å dele forretningshemmeligheter i sosiale medier – den ultimate transparens. En vanlig feil er å sette likhetstegn mellom transparens og en slags total åpenhetskultur – hvor retningslinjen er bruk sunn fornuft. Problemet med sunn fornuft er at den er ufornuftig. Også i sosiale medier må medarbeidere forstå at det handler om selskapets verdier, policies og rettingslinjer. Men uansett flyttes grenen. Det blir mer åpent – og det kan utnyttes strategisk til å skape et fortrinn. Det handler alle fall om åpenhet og “Thoughts leadership” sier Solis. Tradisjonelt vil jo svært mange virksomheter se på sin egen kunnskap som konkurransefremmende.

Thought leadership

 Men kanskje er det i ferd med å endre seg. Solis trekker frem noen eksempler, hvor nettopp det å profilere sin egen kompetanse er drivende rent forretningsmessig. Han viser til et selskap innen halvlederbusiness som har svært høy kompetanse med doktorer og høyt anerkjente personer i hele organisasjonen. De har alltid hatt «Tought leadership» gjennom tilstedeværelse på konferanser, nettsider os. Og det gjør de fortsatt. Men i tillegg g la de en offensiv strategi for å ta posisjon også i de nye kanalene. De gjorde en analyse av hva folk søkte på innen deres fagfelt. De fant at nøkkelord ikke var viktige – men faktisk hele setninger og fullstendige spørsmål. Basert på dettet startete de en blogg hvor de rett og slett ga kvalifiserte svar på ofte stilte faglige spørsmål. Denne strategien gjorde at de ble kjent i markedet som en kompetanse senter innen sitt fagfelt – som tiltrakk seg oppmerksomhet både fra mulige kunder, mulige ansatte og i og for seg også konkurrenter. Et annet eksempel han nevner er åpne innovasjonsprosesser – hvor ledende selskaper her gått ut og bedt om innspill for å løse helt konkrete problemer. Det er klart at denne typen adferd å endre tradisjonelle tankegang om synlighet.  For kompetansedrevne virksomheter burde det være innlysende at å synliggjøre kompetansen sin, la medarbeideren delta i sosiale nettverk – er en langt bedre strategi en å være usynlig eller lukket.

Solis snakker om en slags “Strategisk” transparency.

Intet selskap er for stort til å gå konkurs!

Hvis vi ser på fortune 500 selskapene i dag, er det nesten ingen som fantes da børsen ble etablert. Selskapene er transformert og endret – kjøpt opp og gått konkurs. Poenget sier Solis, at de fleste av oss er flinke til å holde på med det vi gjør innenfor de forretningsmodellene vi kjenner. Vi vet akkurat hva som funker, hvordan markedet reagere og hvordan vi skal agere for å skape resultater og vekst. Og for de fleste vil det kunne gå bra i flere år fremover. Men snart er 50 % av arbeidstokken er “Connected customers” som er vant til å operere helt annerledes. Det vil i sin tur skape helt nye forettingemodeller som vi ikke engang ante konturene av. Han trekker frem et konsept fra forbrukebransjen “Tom`s Shoes”. Den brilliante forretningsmodellen går ut at for hvert par sko du kjøper – kjøper du også et par sko som gis bort til noen som trenger det et annet sted i verden. Med andre ord kombineres samfunnsansvar med produkter som åpenbart utfordrer tradisjonelle forettingsmodeller. Den samme modellen er adoptert av andre virksomheter og det finnes en optikerkjede som opererer på samme måte.

Endring av rammebetingelser!

For olje og energibransjen handler det om langt dypere og større endringer hevder Solis. Her handler det om endring av samfunnsmessige og politiske samfunnsmessige endringer som kan endre hele systemer. Vi har allerede sett eksempler på dette – og Obama traff ene nerve. Den arabiske våren. Dette er bare begynnelsen tror Solis fordi vedrene blir mer gjennomsiktig og hvor individene i langt større grad vil kunne påvirke og true eksisterende sannheter, myter og systemer. Og slike endringer går kanskje langsomt – men er betydelig over tid. Derfor handler det om å være med på utviklingen og kontinuerlig tilpasse og utvikle organisasjons- og forettingsmodeller. “Adapt or die” sier Solis.

Penner fra fortiden

I Clint Eastwood byen Camel finnens det en slags overlevning, “Spencers stationary” – en gammeldags butikk med å penne, papir og alt som hører skrivekunsten til. Der kjøpte jeg en bok til Brian Solis. En riktig gammeldags bok kraftig håndlaget papir, med revne kanter og blad. En bok med sjel. Den ga jeg til Brian Solis i det vi avsluttete intervjuet og han var på vei til middag med sin kone. Du må skrives sier jeg. Du kan ikke la disse pennene bare ligge! Vet du sier Solis. Etter at jeg skrev boken har jeg prøvd å ta opp igjen skrivingen. Problemet er bare at spissen på slike penner tilpasser seg håndlaget til den som skriver. Derfor gikk det ikke så bra. Jeg hadde endret meg for mye. Spissen var tilpasset “a former me” en som ikke finnes lenger. Skulle de virket i dag måtte tilpasningen skjedd gradvis over tid – og fulgt måten jeg utviklet meg på. Akkurat som en virksomhet som skal operere i et marked. Det nytter simpelthen ikke å sitte på gjerdet å vente – og la endringsprosessene skje uten å være med. Plutselig kan forettingsmodellen være akterutseilt – det er som om spissen på pennen ikke lenger virker. That’s the end of business as usual!  Adapt or die!

Intervjuet ble gjort for PGS Reflections magasin. Hele magasinet og den engelske utgaven av intervjuet kan du lese her!

Har du lest boken min om sosiale medier og relasjonssamfunnet «Katt i treet hvor skal jeg gå?»?

Seminar og boklansering 20. mars kl. 08.00 – 10.00

“Katt i treet, hvor skal jeg gå?”

Itera har gleden av å invitere deg til et annerledes seminar!

  • Gratis frokost og kaffe
  • Fem foredrag du ikke vil gå glipp av
  • Verdifulle erfaringer fra NHO, VISMA og NSB
  • Et eksemplar av årets ferskeste og viktigste fagbok
  • Mingling og nettverking

På seminaret lanseres boken “Katt i treet, hvor skal jeg gå?” – en strategisk og praktisk guide til sosiale medier og relasjonssamfunnet. Foredragene vil belyse noen av temaene som drøftes i boken, gjennom teori og erfaringer fra store norske virksomheter.


Stein Arne Nistad, forfatter
og rådgivningsdirektør i
Itera Gazette.

Katt i treet, hvor skal jeg gå?

Når vi endrer måten vi kommuniserer på, endrer alt seg. Hvordan skaper sosiale medier relasjonssamfunnet som innebærer dype og kraftfulle endringer som påvirker etablerte systemløsninger og modeller. Hvorfor bør vi like godt først som sist lære oss hva ordet “sosiale virksomhetsnett” betyr?


Cathrine Grimstad, Community Manager og markedssjef Bengt Lerpold i Visma Unique.

Når programvaren blir sosial!

Visma Community er et viktig sosialt virksomhetsnettverk, hvor 5000 medlemmer i offentlig sektor deler praktiske tips, diskuterer og får brukerstøtte fra Visma og hverandre. De møter brukere av samme programvare og innen samme fagfelt – og får samtidig lov til å følge og påvirke Vismas produktutvikling.


Jeroen Schüssel,
Start Now Coaching

Relasjon er ikke for pingler!

I relasjonen mellom to mennesker sier man ofte at det er tre parter; person en, person to og relasjonen. Men hva med kunderelasjoner? Stiller de seg ulikt fra de private i så måte? Schüssel har jobbet for Innovasjon Norge i USA og har brakt relasjonscoaching til Norge. Han etablerte og drev den anerkjente CTI-skolen i syv år.


Elisabeth Evjen,
kommunikasjonsdirektør i NHO

En digital strategi for virtuell dialog i NHO

NHO vil etablere og bruke nettsamfunnet som sin foretrukne og primære dialogkanal for 20.000 medlemsbedrifter og deres 500.000 ansatte. Lykkes NHO med sin strategi, blir det i så fall Norges største og mest innflytelsesrike sosiale virksomhetsnettverk.


Henriette Høyer,
NSB og Telenor.

Hvorfor ville NSB rekruttere 10.000 av de mest kritiske kundene til sine facebook-sider?

Under "det store togkaoset" ble NSB utsatt for massiv kritikk. To år senere er 10.000 av de mest kritiske kundene rekruttert til NSBs facebook-sider! Henriette Høyer avslører strategien bak, og hva som ble effekten av å samle alle de negative på et brett. Høyer er nyansatt fagleder for webmarketing og innhold i Telenor. Hun kommer fra NSB hvor hun var sentral i oppbygningen av selskapets digitale kundegrensesnitt.

 

Jeg har noen få plasser til eksterne gjester som får bok og seminar for kr 500,- Først til mølla …

Bestille boken+seminar: NOK 500,- [wp_cart:KattenITreetSeminar:price:500:end]

 

    Kontaktskjema:

    Navn (Må fylles ut)


    Epost (Må fylles ut))


    Telefon


    Tema


    Melding


    Bekreft og skriv tallet 217

     

     

    Katten i treet kommer 20. mars 2012!

    Endelig er det klart. Den nye boka er ferdig – og kommer 20.3:
     
    Du katt i treet, hvor skal jeg gå?
    Sosiale medier og relasjonssamfunnet.
    av Stein Arne Nistad.
     
    Boka blir trykket i 1.100 eks. og blir lansert på eget frokostseminar med spennende foredragsholdere. Følg med!
     
    Tilbakemeldingene så langt har vært kjempebra – og jeg tror den vil treffe folk med litt ulik bakgrunn. Den er både en populærvitenskapelig bok – men samtidig en ganske anvendbar fagbok med massevis av tips:
     
    Kjempebra!! Imponert over at det går an å skrive så mye om relasjoner uten at det blir svada. Cathrine Grimstad, Community Manager Visma
     
    Denne boken er en av hovedgrunnene til at jeg fikk A på sosiale medier eksamen! Morten Jacobsen, student
     
    Du kan bestille boken nå, så får du den så snart den kommer fra trykkeriet!
     
    Bestille boken: NOK 295,- + eksp. og frakt NOK 30,-: [wp_cart:KattiTreet:price:325:end]
     
    Les mer om boken her: http://senorc.no/?page_id=257

    Sosiale medier og gamle spøkelser

    Derfor virker ikke push-, DM- og CRM-tankegang i sosiale medier!

    Det hender nesten alltid. Når et nytt fenomen dukker opp betraktes det – og blir forsøkt å beskrive ved – bruk av eksisterende og velprøvde teorier, metoder og modeller. Når det gjelder sosiale medier møter jeg slike gamle spøkelser nesten daglig. Sosiale medier er ikke noe nytt. Det er DM 2.0, hevder den ene. Vareprat har eksistert så lenge jeg kan huske. Dette er ikke noe annet enn elektronisk vareprat, hevder den andre. Hva er egentlig forskjellen mellom DM og sosiale medier? – for i begge kanaler handler det om å skape dialog – og det er velkjent metodisk materie, hevder den tredje. Vi har modeller og verktøy for slikt. Bare se her, sier den fjerde og presenterer en faseinndelt pushbasert DM-modell. CRM-systemet er jo nettopp et forvaltningssystem for relasjoner, og det er klart at sosiale medier passer fint inn i det, sier den femte. Og slik går no dagan?

    Jeg mener at denne innfallsvinkelen lett kan føre galt avsted. Sosiale medier i alt sitt mangfold er, slik jeg ser det, noe helt nytt, med sin helt egen dynamikk og egne spilleregler. Den virkelig store nyheten er at virksomheten i stor utstrekning har mistet fullstendig kontrollen over relasjonen og i hvilke virtuelle rom den utspiller seg. Virksomheten er prisgitt i hvilken grad relasjonene for kunden eller interessentene oppleves som viktig nok til å vedlikeholdes. Dessuten virker det som om relasjonen kundene eller interessentene har til hverandre er minst like viktig for dem som relasjonene til det produktet eller den virksomheten som "eier" eller er "årsaken" til at relasjonen i det hele tatt etableres. Det kan nesten virke som at en ny regel gjelder:

    En virksomhets relasjon til en kunde/interessent kan aldri bli sterkere enn relasjonen den kundene/interessentene har til hverandre.

    Tradisjonell DM- og CRM-tankegang er basert på en idé om at det er mulig å dokumentere og å få kontroll. Forutsetningen er at det er mulig å pushe informasjon og dokumentere innholdet i en lukket dialog med kundene. I sosiale medier fungerer det helt annerledes. Her er jo nettopp det å skape dialog med og mellom de som har relasjon til en merkevare, et produkt eller en virksomhet hovedpoenget. Det er ikke en gang sikkert at det vil kunne konverteres til mer salg på annen måte enn gjennom forsterket kundelojalitet og bedre forståelse for hva kundene virkelig ønsker.

    Henriette Høyer i NSB, som jeg har referert til i andre blogginnlegg (stemmrfra12etasje.no), har skjønt det. Der i gården er nettopp det å forvalte relasjonene til kundene hovedpoenget, ikke nødvendigvis å rekruttere flest mulige inn i sosiale medier, som Facebook, eller å konvertere til mer salg. Høyer viste meg en statistikk hvor det nesten var et en-til-en-forhold mellom antall medlemmer i NSBs Facebook-gruppe og antall aktive medlemmer. Tallet er i og for seg ikke ekstremt imponerende, men 10.000 aktive kunder som aktivt skaper dialog med hverandre, og med NSB, er et fantastisk tall – fordi aktiviteten er så høy. NSB er et godt vertskap og får økt kundeinnsikt og lojalitet i belønning! Det er etter min mening virkelig å lykkes!

    Egentlig er oppskriften like enkel som den er vanskelig å gjennomføre. Det handler om å skape reell merverdi for de som deltar i de sosiale mediene gjennom å oppmuntre og bidra til å skape dialog og innhold som gir merverdi. Det har NSB lyktes med. Det har også Mitsubishi fått til i dialogen omkring sin elektriske bil i-MiEV. Entusiasmen og engasjementet er så stort at dialogen og innholdet i stor utstrekning skapes av eierne av bilene som er solgt eller bestilt. Med andre ord er det ikke behov for push, men heller for å delta i og stimulere dialogen. Disse to eksemplene demonstrerer forskjellen mellom "push-markedsføring" tilpasset sosiale medier og dialog tilnærming. Både NSB og Mitsubishi fungerer som vertskap for dialogen – ikke som den som driver og påvirker den.

    Utfordringen for CRM-systemene er at de er basert på å dokumentere informasjon og dialoger som om det oppstår i lukkede rom, i den forstand at virksomheten selv har kontroll i de kanalene den oppstår. Premissen for sosiale medier er en slags total åpenhet, hvor ingen har kontroll på hvilke dialoger som oppstår hvor. Hvordan skal et CRM-system kunne fange opp og dokumentere dette?

    Den viktigste verdien, som blir stadig viktigere, er for de fleste virksomheter nettopp den relasjonsporteføljen den skaper og forvalter. Jeg tror det innebærer å etablere et slags nytt og fordomsfritt holistisk syn på hva en relasjon er, hvor den oppstår og hvordan den skal forvaltes i de ulike kanalene og i sosiale medier. Hvordan dette skal gjøres på en optimal måte tror jeg ingen vet sikkert. Det vil også variere fra virksomhet til virksomhet. Vi er alle i ferd med å lære gjennom vår deltagelse i et globalt fullskala-eksperiment. Det jeg imidlertid er overbevist om, er at løsningen neppe ligger i ukritisk å adoptere metoder, modeller og tankegang fra tradisjonelle DM og CRM. Da forsøker en å ta kontroll over en ny virkelighet med gammelt tankegods. Det pleier egentlig aldri å gå spesielt bra.

    Når langsom TV og lynrask kommunikasjon smelter sammen!

    I natt var 592 000 opp og så Hurtigruta seile inn i Trollfjorden midt på natta. Over 2,6 millioner nordmenn var innom NRK2s Hurtigruten-sending i løpet av helgen. Det ga en markedsandel på 35 prosent, og gjorde NRK2 til Norges største kanal i tidsperioden. Det er oppsiktsvekkende tall, og allerede første dagen var over 1.2 millioner innom definisjonen av hva langsom TV kan være.

    Prosjektet er nesten absurd i sin natur. Likevel ligger det an til å bli en av Norges største mediebegivenheter siden OL på Lillehammer. Resepten langsom tid og vakker natur er åpenbart en vinner. Det sier noe om våre behov for ro, Norge som nasjon, nasjonalfølelse og stolthet. Fenomenet Hurtigruten vil helt sikkert holde sosiologer samfunns- og medieforskere beskjeftiget med forskningsprosjekter i årevis fremover.

    Hurtigruten manifesterer også styrken ved å kombinere flere medier og kanaler. Hurtigruten er en studie i hvordan TV og sosiale medier skaper en ny form for selvforsterkende delingsbasert totalopplevelse. Den langsomme TV sendingen brytes mot lynrask, impulsiv og intuitiv kommunikasjon både på Twitter og på Facebook. Dermed kobles langsomheten og hurtigheten sammen til en ganske banebrytende totalopplevelse.

    Engasjementet er overveldende og perspektivene mange. Humor, ironi, personlige emosjonelle følelser og profesjonelle ytringer samles i en fascinerende og mangfoldig informasjonsstrøm. Informasjonsstrømmen skaper en form for interaktivitet både med produsenten og mellom publikum. Ytringer som “for mye publikum, “for lite natur”, “mer baugkamera” osv. tas åpenbart til følge.

    Det samme skjer tilsynelatende med publikum som møter opp – og som blir korrigert og får impulser fra hva som skjedde ved tidligere anløp på turen. “Hurtigruten” ender opp som en slags nasjonal, og etter hvert internasjonal virtuell og fysisk happening, hvor alle kanaler samvirker med hverandre. I sum skaper en type opplevelse som neppe har sin parallell eller som er gjennomført noe sted i verden tidligere.

    “Bergensbanen minutt for minutt” hadde samme potensialet men var rett og slett altfor kort. Med nesten sju dagers 24/7 sendetid sammen med en Twitter og Facebook oppdateringssekvens med ytringer med sekunders mellomrom er Hurtigruten en gigantisk manifestasjon av hvordan ulike kanaler sammen bygger en totalopplevelse.

    Hurtigruten er et modig, nyskapende, samlende eksperiment både i TV og i sosiale medier. Det blir interessant å følge med på hvor dette interaktive medieeksperimentet ender. Kommer lufta til å gå ut av ballongen eller kommer spiralen til å dras til nye høyder?

    Hvilket samfunn lever vi i?

    I forbindelse med bokprosjektet om relasjoner og sosiale medier som jeg holder på med, slår det meg at det er gjort mange forsøk på å definere og gi navn til det samfunnet vi lever i. Begrepene er mange, overlappende og beskriver litt forskjellig egenskaper og tilnærminger. Felles for dem alle er at begrepene og definisjonene ofte fokuserer på den økonomiske effekten av informasjon, kunnskap, kommunikasjon og teknologi – eller den samlede effekten av disse begrepene. Noen eksempler på definisjonen av ulike samfunn er:

    Teknologisamfunnet: Et teknologisamfunn er når anvendelse av teknologi og kunnskap øker verdiskapingen i samfunnet.

    Kommunikasjonssamfunnet: Et kommunikasjonssamfunn er når informasjons- og kommunikasjonsteknologi som Internett og teknologier som mobiltelefonen øker verdiskapningen i samfunnet

    Kunnskapssamfunnet: Et kunnskapssamfunn er når kunnskap og kreativitet står frem som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet.

    Informasjonssamfunnet: Et informasjonssamfunn er når skaping, distribuering og behandling av informasjon er en viktig økonomisk og kulturell aktivitet i samfunnet.

    Det finnes et utall definisjoner og fortolkninger av disse begrepene. De fleste definisjonene har imidlertid ofte et økonomisk fokus, hvor teknologi, kunnskap, kommunikasjon og informasjon betraktes om virkemidler for å oppnå verdiskapning og vekst.

    Med fremveksten av sosiale medier og globale personsentriske nettverk, mener jeg vi er på vei inn i et nytt samfunn – relasjonssamfunnet. En god definisjon av relasjonssamfunnet mener jeg må ha et mer helhetlig perspektiv. Jeg prøver meg med følgende definisjon:

    Et relasjonssamfunn er når effekten av et globalt, relasjonsbasert og personsentrisk virtuelt nettverk er en økonomisk, kulturell og politisk premiss for samfunnsutviklingen.

    Denne definisjonen utfordrer den dominerende forståelsen av samfunnsutvikling knyttet til bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Ofte fokuseres det på teknologien som drivkraften og ikke på de samfunnsmessige konsekvensene av som oppstår som konsekvens av anvendelsen. I denne relasjonssamfunnet er kjernen “globalt, relasjonsbasert og personsentrisk virtuelt nettverk”. Det betyr at nettverkene etableres ved bruk av kommunikasjonsteknologi og at de eies utvikles av personene i nettverket. “globalt, relasjonsbasert og personsentrisk” innebærer at hver enkelt “eier” og definerer sitt eget nettverk og sine relasjoner, som personlige nettverk som igjen er en del av et globalt nettverk.

    I definisjonen sidestilles økonomisk, kulturell og politisk effekt. At de nye nettverkene er en premiss for samfunnsutviklingen innebærer at det er en faktor som vil påvirke uavhengig av om det er ønsket eller om effekten er positiv eller negativ.

    Jeg mener denne definisjonen av relasjonssamfunnet er dekkende, men ser frem til innspill og kommentarer. Er jeg på rett spor?